Slår ring om bygdetullingene

Per Inge Torkelsen vil ha bort bygdetullingen fra revyene. - Hva med alle bytullingene? Spør Kjetil Vaule i Gjesdal.

Kjetil Vaule har spilte en rekke bygdetullinger. Han er drivkraften i revyene i Gjesdal, men har ofte vært å se i revyer andre steder på Jæren. Han er ikke enig med Per Inge Torkelsen som vil ha bort bygdetullingene.

- Skal vi fylle bygderevyene med «byasser»? Det er ikke så lenge siden jeg kjøpte dvd-en til Løgnaslaget. Her dukket den ene bytullingen etter den andre opp. Hva vil Per Inge kalle Bøgvald Kai? For meg er han er klar bytulling.

Si'rumpa bonde
Kjetil Vaule forteller at bygderevyene de siste årene er blitt mer strømlinjeformede, mer like revyene i byene. Før var det ofte snakk om mange kulisser og kostymer, nå er revyene minimalisert, som i byene.

- Nå ser vi motreaksjonen. Folk er lei av svart dress og svart t-skjorte på scenen. «Han innate» er et godt eksempel på at pendelen svinger den andre veien. Folk er mye mer A4 nå enn før. Originalene er nesten borte. Jeg mener derfor at det er en hyllest til folk som er litt annerledes å fremheve bygdetullingene i revyene. Men vi skal ikke ha med en bygdetulling bare for å ha med en bygdetulling. Det må være en grunn til at han er der. Jeg har selv spilt si'rumpa bonde med dårlig smak i munnen. Da bikket det over og ble for mye av det gode. Men den gode bygdetulling er fortsatt et pluss i bygderevyer.

Nærbørevyen
Stian Sviland, nyvalgt leder i Rogaland bygdeungdomslag, slår med glede et slag for bygdetullingen.

- Hvis storbyene skal urbanisere bygdene med humor, vil ikke det tjene bygdene. Vi må holde på humoren vår. Ta Nærbørevyen, den er et eksempel på noe viktig, noe som holder gang i bygdene. Og der er bygdetullingen en viktig bestanddel i humoren
Det er forsket mye på humor. Blant annet er det forsket på hvor det er mest humor, i byene eller på landsbygda. Resultatet var klart, det er på landsbygda det er mest humor. Forklaringen skal være at på landsbygda har folk flere felles referansepunkter. De kjenner de samme personene og har den samme informasjonen om hendelser. Da er det lettere å skape humor rundt lokalmiljøet, og bygdetullingen blir gjerne personen som ser på dette med skråblikk. I storbyene må ofte komikerne ty til kjendiser for å oppnå den samme effekten av gjenkjennelse.

- Det er jo et ekstra pluss for bygdehumoren at vi har folk på bygdene som alle kjenner seg igjen i. I BU bruker vi ofte bygdetullinger i humoren vår. Det kan godt være at folk i storbyene ikke helt skjønner seg på en humor som ikke bruker» stand up» og ironi, sier Stian Sviland.

arnt.olav.klippenberg@ aftenbladet.no

Les også

Siste fra Kultur

Relaterte bilder

FOTO: Jan Inge Haga.

  • USA-velkomsten sett gjennom undrende flyktningøyne

    1 2 3 4 5 6

    Historien i "The good lie" er både vond, viktig og rørende. Men gaper over for mye på en gang.

  • The Captive

    1 2 3 4 5 6

    Kanadiske Atom Egoyan grep mange med "Den søte ettertid" (1997), om ettervirkingene av en skolebussulykke i et lokalsamfunn. På senere år har han rotet seg bort i teite krimfortellinger.

  • The Hunger Games - Mockingjay part 1

    1 2 3 4 5 6

    "Mockingjay part 1" er på alle måter en gråere og hardere episode i "Hunger Games"-serien.

  • remake.me

    1 2 3 4 5 6

    I en tid da mange lager temmelige like sjangerfilmer, er det befriende at regissør Unni Straume tør å være eksperimentell.

  • Wish I was here

    1 2 3 4 5 6

    Nylig la gourmetkokken i filmen "Chef" om livet for å bli kjent med sin 10-årige sønn. Nå lærer den jødiske tobarnsfaren Aidan Bloom å gjenfinne verdien av familien.

Siste nytt

Siste 100 saker