Rolling Mathisen

Navn: Yngve Mathisen Yrke: Lagleder ved Postterminalen på Forus Født: 4. desember 1955 Sivilstatus: Gift, en voksen sønn Anledning: Får så mye skryt for sin måte å behandle folk på. Konsert i september med Midnight Ramblers Nesten ingenting vekker mistanken mer enn når folk fremstilles som snille og greie før du møter dem. Mathisen skal til og med være allsidig og fargerik og likt av kollegene på jobben, og da må det bare være. Det er nødt til å være. Ett eller annet. Ikke sant? Bodøværingen i Hundvåg tar i mot med kaffe og raust språk og byr på sigarett etter at han er ferdig fotografert bak trommesettet. - Jeg har jobbet i Posten i hele mitt liv. Siden jeg var 16 år gammel. Ellers har jeg gjort veldig mye forskjellig, men musikken har alltid vært en hobby. Jeg har aldri hatt lyst til å ta den helt ut og satse på å bli musiker. Vel, det var en gang for 25 år siden jeg prøvde å ringe til Paul Mc Cartney. Han gliser. John English hadde jo gjort det sånn og fått en større karriere. Det ble ingen kopi av det for Mathisen. - Men skulle Charlie Watts bli syk, er jeg klar til å ta over. Midnight RamblersOg glis igjen. Blant alle de andre bandene han er med i, er Yngve Mathisen trommis i Midnight Ramblers, som har gjort det til sin spesialitet å spille coverlåter av Rolling Stones. - Problemet med å spille originallåter er at du må ha hatt en lokal hit før du kan gjøre det. Hvis ikke blir det mye utålmodighet blant publikum. Nå har han jo vært med på det også, så han vet. Men i slutten av september skal Midnight Ramblers blant annet ha felleskonsert i Sandnes konserthus med koret Concentus. Der skal de fremføre Stones-låter sammen og hver for seg. Bandet har vært med på flere slike konstellasjoner. Bill Wyman- Jeg bruker å si «dette fikser jeg» og så gjør jeg det. Så da Bill Wyman skulle holde konsert i Stavanger for et par år siden sa Mathisen: - Der skal vi være oppvarmingsband. Selv om andre var skeptiske, sendte Mathisen en e-post til eks-Stones-bassisten selv. - Etter et par dager fikk vi mail fra Wyman. Det var ikke noe problem. Vi måtte bare ta kontakt med den lokale arrangøren. Og dermed ble det sånn. Det finnes et bilde av bandmedlemmer og Wyman på hjemmesidene til Midnight Ramblers. Men Mathisen er altså med i flere andre band, og trofaste Dickens-gjengere vet at han er fast i husbandet der, sammen med store lokale navn og nummer og en motvilje mot å øve som ikke gjør noe. De går under navnet Magne Høyland Band i andre sammenhenger, eller kanskje Mangle Høyland Band når Magne ikke kan være med. Når bekjente og kjente kommer på konsertene, går Mathisen rundt og takker dem. Den slags blir de gjerne overrasket over. «Bryr han seg om meg?» - Jeg føler jeg har noe jeg kan bidra med til verden rundt meg. Av og til åpner han seg kanskje såpass at det hele blir misforstått. Det er nok færre som kjenner ham enn dem som tror det. Men han er åpen. Det er en risiko han har vært villig til å ta. Privat som på jobb. OljeSelv har han vært i alle slags avdelinger i Posten, fra transport og bud til pakkeutdeling og laglederjobben. I Posten er han i hvert fall populær, blant annet fordi han er den sorten sjef som bryr seg. - Vi er til for hverandre. Men malingen har han nok mest for seg selv. For Mathisen har vært i oljå på helt annet vis enn de fleste i Rogaland. - Jeg har drevet med oljemaling siden 1975. Det går jo i rykk og napp, men nå har jeg i en periode laget 20 bilder. De er barna mine, så jeg har ikke lyst til å selge dem. Men jeg har gitt bort noen. Han forteller at han godt kan male noe, føle seg ferdig med det og så ta det frem igjen senere. - Et bilde er under stadig utvikling. Noen liker det han lager, andre kan ikke fordra det, men det er ikke det viktigste. Skjønt det er jo hyggelig med tilbakemeldinger. Kjæresten- Jeg synes det vises i bildene dine at du er fra Nord-Norge? - Ja, takk skal du ha! Han snakker om lyset og mørket i nord og selv om han for ikke lenge siden har skrytt av været her og feriekolonien som Rogaland føles som, og selv om lyset hilses velkommen hver vår, kan det være i nettopp vintermørket og forventningen kunsten sitter. Den nonfigurative maleriene går i hvitt, rødt og koboltblått, som både han og kona, eller «kjæresten» som han kaller Anne Lise, liker så godt. - Jeg er gift med kjæresten min. Vi var 15 år da vi traff hverandre. Klart det har gått opp og ned, men han er påpasselig med å ikke ta henne for gitt, sier han, og er av sorten som åpner bildøra for damen. Her er det visst unaturlig å nynne «Under my thumb». Snart er intervjuet over. - Jeg kan godt kjøre deg til Aftenbladet. Så klart tilbyr han det. Han kjører til og med behagelig. Vel, jeg vet ikke om du fant noe muffens med denne Yngve Mathisen. Kanskje han bare er sånn. En grei fyr. Den slags er dødelig for svarte og skeptiske grinebitere.