Tistel og løvetann i Herrens hage

For mange år siden ble Kirkelig Kulturverksted omtalt som ugress i Herrens hage. Nå er verkstedet blitt et drivhus for prydvekster, men de ville vekstene har funnet et nytt tilhold: Lille Via Music dyrker både tistler og løvetann.

Tatersangeren Elias Akselsen er det store navnet, og nå er han klar med ny cd, «O, Jesus du som fyller alt i alle - sanger av Aage Samuelsen/1915- 87».

Dermed er to av Herrens mest fargerike planter samlet på plate, og resultatet er så mektig og intenst at lytteren stanser opp i beundring over alt det vakre som vokser der ute, samtidig som han risikerer å stikke seg til blods.

Akselsen er ingen skolert sanger, men synger som om det gjelder liv og død. I dette tilfellet er dette ikke en metafor: I Elias Akselsens religiøse univers handler sangene om liv og død, frelse og fortapelse, seier og nederlag. Hos ham er det levde liv blant uteliggere og tømmermenn også et liv blant bedere og Snekkersønnen, og han framfører tekstene med en intuisjon som finner snarvei til hjertene.

Denne gang er det Aage Samuelsens sanger han gir nytt liv til. Og dermed møtes to kristelige tradisjoner som har vært vanskelige for det etablerte kirkeliv å holde styr på. Taterne, med sin egen kultur, har i alle år hatt trøbbel med kirken og trøst hos Gud. Aage, Herrens Hurragutt, har hatt trøbbel både med seg selv og kirkefolket - men klynget seg til det eneste som står fast, et tomt kors og en tom grav.

Fyll og bråk preget oppveksten i Skien. Han var alkoholiker lenge før han fylte 20, ble frelst i fylla og vandret deretter inn og ut av rus og kaos - men alltid i troen på tilgivelse og frelse. Han ble kastet ut av Maran Ata-bevegelsen han selv stiftet, han fikk barn både innenfor og utenfor ekteskap - flere av dem ble tatt hånd om av barnevernet - en langvarig rangel i København ble dekket av landets største medier og gjort om til humor på norske revyscener (der Aage selv deltok), og han kranglet med (tidligere) tilhengere, helsemyndigheter og det meste i det politisk korrekte Norge.

Men hele tiden var Gud nær, og Aage skildret Ham som en nødhavn - i sterke, men sentimentale formuleringer. Nettopp den enkle sentimentaliteten og den totale hengivelsen - fullstendig uten telogiske og rasjonelle forbehold - ga sangene hans kraft.

Tekstlinjene er oftest verken elegante eller poetiske, og han fråtset i kanaans språk. Likevel er det sterkt å vite at Samuelsen, som sang for uteliggere og selv var blant dem i lange perioder av sitt liv, har skrevet linjer som disse:
Jeg intet annet ønske har på ferden
enn blott å være deg et ærens kar.

At jeg må være lys og salt i verden,
Og skinne som en stjerne ren og klar.

Hva enn meg møter, du min lovsang er.

Du har jo himlens herlighet meg givet.

I evighet skal jeg få være der.

Verset er hentet fra tittelmelodien «O, Jesus du som fyller alt i alle», som er den eneste Samuelsen-sangen Den norske kirke har tatt til seg. Sangen er med i tillegget til Norsk Salmebok. At heller ikke pinsevennene har tatt mer enn to av hans sanger i sin Evangelietoner, er enda mer overraskende, og sier noe om hvor kontroversiell han var og fortsatt er.

Likevel var han en populær skikkelse. Han ga ut 17 lp-plater i tillegg til mange 78-plater og singler, lå på VG-lista i mange uker, solgte 75.000 eksemplarer av bestselgeren «Det er vekkelsesluft over landet».

Aage Samuelsen døde i 1987. Det er sagt at han døde i armene på kvinnen han den gang hadde et forhold til, og at hans siste ord var «Jesus». Hans nære venner hevder imidlertid at han døde mens han så demonfilmen «Omen».

Begge historiene kunne vært sanne, og de illustrerer dobbeltheten i hans natur og liv. Begravelsen ble forrettet av KrF-politikeren Kåre Kristiansen, og sangeren Ruth Reese sang «Oh Lord, he did the best he could, so give him a crown» mens flere hundre Aage-tilhengere sto utenfor den fullsatte kirken og gråt.

Musikalsk sett tilhørte Samuelsen en folkelig tradisjon. Han lærte å spille gitar hjemme, var med i danseband og hentet stor inspirasjon fra Hank Williams - countrymusikkens store pioner og Aages tvillingsjel; begge var alkoholikere, begge rotet med kvinnfolk, begge trøstet seg til Gud.

På denne platen framfører Elias Akselsen sangene med stor respekt og innlevelse, som han har gjort med sine tidligere tater-utgivelser. Med seg har han Paal Flaata fra Midnight Choir på nydelige «Aldri glemmer jeg den dag» (som for øvrig er en Hank Williams-melodi), og nakent, stille og ujålete komp som veksler mellom Akselsens taterrøtter, cajun-inspirasjon, pinse-country og folketonelyd. Gitar, banjo, mandolin, dobro, bass, fele og trekkspill er besetningen, og korhjelp får Elias Akselsen fra sin datter, kone og søskenbarn.

Stort pluss igjen til Via Musics skikkelige arbeid med omslaget. Det er ikke bare lekkert - det er informativt, lesbart og fullt av fakta og anekdoter om Aage Samuelsen.