Hva var det med Jens Tvedt?

Det står en byste av ham utenfor inngangsdøren til biblioteket på Sølvberget, og det går en vei med hans navn på Kampen. Men Jens Tvedt? Hva var det nå med ham? Hva gjør Tvedt til årets Stavanger-forfatter, valgt av Stavangerbokens Venner?

FJORDBYGDA: Anders M. Andersen, amanuensis ved Universitetet i Stavanger og redaktør av boken «Stavanger forteller», spør om denne Tvedt, han også.

«Han var landskjend forfattar. Men stavangerforfattar? Det finst ikkje minste minning av Stavanger i ei einaste av bøkene hans. No blir dei ikkje dårlegare av det, og det er flott at Stavangerbokens Venner peikar han ut til forfattararen for 2005, så kan me ta fram bøkene og sjå kva dei har å gje oss», skriver Andersen i et ferskt forfatterportrett av Tvedt. Andersen presenterer Tvedts forfatterskap når Kapittel 05 tjuvstarter i kveld.

Sunnhordlending
Jens Tvedt ble født i Kvinnherad i 1857. Han gikk på lærerskole på Stord, og var fra 1882 lærer i Stavanger, blant annet på Storms skole. Han skrev også i Vestlandsposten, mot at avisen trykket de fem første bøkene hans. Tvedt fikk statens kunstnerlønn i 1912. Og han var biblioteksjef i Stavanger fra 1901 til han døde i 1935.

Tvedt bodde i Stavanger i over 50 år, men forble sunnhordlending. Han skrev om den vestlandske fjorden. Helt fra debuten i 1885 med novellesamlingen «Inn i fjordarne» gjorde han det på et klassisk, elegant nynorsk.

Anders M. Andersen peker på at alle bøkene hans, det ble 25 av dem mellom 1885 og 1928, er godt fortalte, velskrevne i en stil som pipler av lunhet og humor. Noen av dem kan ha bleknet med årene, fordi det som en gang var spennende og sto som alvorlige konflikter ikke lenger gjør det. Men Andersen mener også at andre av bøkene hans dirrer av menneskelige opplevelser og spenninger, som «Hamna-tjone» og «Nybrot».

Andersen avviser at Tvedt var en heimstaddikter, slik så mange har hevdet. Idar Stegane, professor i nordisk litteraturhistorie, skrev for eksempel i etterordet til utgivelsen av «Guds løn» på Samlaget i 1980 at Tvedt regnes som vår fremste representanten for heimstaddiktingen.

Andersen kaller heimstaddiktingen «ei idédikting om fødestaden og heimstaden som den eine gode og rette her i verda framføre andre stader, med mystisk og moraliserande samband med jorda og ætta, ein reaksjonær og halvfascistisk ideologi.». Han finner intet slikt hos Tvedt:

Nærgående realist
«Han tek i staden opp vanskane og problema denne tette ideologien og desse banda kan føre med seg. På heimstaden tykte dei han var alt for nærgåande kritisk til folk og fenomen i bygdesamfunnet», skriver Andersen i sitt forfatterportett.

ole.johan.askeland@aftenbladet.no

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Siste fra Kultur

«Alcatraz» fengsler ikke

Fengselsdrama. Krim. Hevn. Overnaturlig mysikk. Det blir for mye.

Mer Renberg til Frankrike

Nå er også Tore Renbergs roman «Pixley Mapogo» solgt for utgivelse i Frankrike.

Matte er også kultur

Matte var skuespiller Ole Tellefsens verste fag. Nå turnerer han Rogaland rundt med et selvskrevet musikalsk teater om matematikk.

Mods-historien blir tv-serie

TV Vest dokumenterer hele Mods-historien kronologisk, til en tv-serie som skal vises i vår.

Dogmekunst på vandring til Operaen

Har du noen gang lurt på hva teaterskuespillerne gjør i pausen mellom første og andre akt? De maler. I hvert fall noen av dem.

Jens Tvedt er årets Stavanger-forfatter og presenteres under Kapittel 05 i kveld.

På forsiden nå

Siste saker

Mest lest