Gledelig er det å utrope «Vinterkyss» av debutanten Sara Johnsen til årets beste norske film. Settingen i en vinterhvit østlandsk skogsbygd er nydelig, storyen er original, hovedrolleinnehaverne Annika Hallin og Kristoffer Joner meget dyktige og stemningen stillferdig, vakker og vemodig.
Vel fortjent er filmen nominert som Norges Oscar-bidrag. Vi trenger de tenksomme, poetiske filmene, sett gjennom en kvinnes blikk.
Det skuffende er at de ikke selger så lett som romantiske komedier laget av mannfolka. 35.000 så Johnsens film, en pen niendeplass.
men kvinnelige regissører kan fint måle seg innen sjangere som trekker over hundre tusen til kinosalen. Det greide Vibeke Idsøe (Jakten på nyresteinen, Karlsson på taket). Hennes romantiske komedie «37 ½» om en singel kvinnes kvaler på vei mot de 40 ble den tredje mest sette voksenfilmen i år (155.000).
De siste par årene har vi sett rikelig av forelskede menn håndtere sine kriser på filmduken. Det deilige med Idsøes film var at vi fikk en kvinnelig hovedrolle som festet grep og skapte en slags orden i livets kaos. Helén Vikstvedt leverte en flott Selma.
Hva sto så mannfolka for i 2005? En sexdebutkomedie (Tommys inferno), to taperkomedier (Pitbullterje og Elsk meg i morgen), en konemishandlerthriller (Naboer), en dranker og hans hore (Factotum), mannlige naturfriker (Loop), en gründer i krise (En folkefiende), norsk mann vinner pakistansk jente (Import. Eksport) og pakistansk gangsterthriller (Izzat). Legg til nykommeren «Sinus», svart komedie fra en utagerende festegjeng der det går verst med gutta.
Visst er det sjangermessig bredde, men jeg blir lei av det dominerende testosteronet.
I perioden 1988-2000 var en fjerdedel av norske filmer laget av kvinner. Andelen er synkende. Erfarne regissører som Anja Breien, Liv Ullmann, Vibeke Løkkeberg, Berit Næsheim, Unni Straume og Torunn Lian har vist at kvinner kan fortelle sterke historier som angår mange. Den mest rystende, skandinaviske filmen som ble vist i år, het «Brødre», laget av danske Susanne Bier.
Et ønske er således at kvinnelige regissører, manusforfattere og hovedroller må få mer plass i norsk filmproduksjon. For å gi oss enda mer varierte fortellinger.
kristin.aalen@aftenbladet.no
Kommentarer