Tradisjonelt: De ekte ikonene fra den bysantinske tradisjon har alltid mye gull, symbol på det evige liv og Guds fulle nærvær, forklarer kurator Lazar Predrag Markovic til sin samarbeidspartner i Norge Leif Magne Helgesen . (Foto: Fredrik Refvem)

Hele jule- og nyttårshelgen tilbringer Lazar Predrag Markovic fra Beograd i Stavanger for å bistå med utstillingen som henger på Sølvberget til 8. januar. Forholdene på Balkan har roet seg, og han gått tilbake til sin opprinnelige funksjon. Mannen brenner for ikoner og ikon-tradisjonene. Deler av utstillingen har han allerede vist i Trondheim, Oslo, Bergen og Helsinki. London og Barcelona står for tur. Spesielt i London finnes det mange ikonelskere.

- Ikonene er et vindu mot himmelen, et bilde av at Gud ble menneske. Her finner du lag på lag av symboler, forklarer kuratoren. Ifølge en legende var Lukas den første ikon-maleren. Han malte jomfru Maria og Jesusbarnet. I katakombene fra Romerriket finnes det ikoner malt på veggene. Senere kom treplaten i bruk, men før år 550 ble alle tilgjengelige ikoner brent. Ikonmalingen tok seg imidlertid opp igjen og nådde et høydepunkt i middelalderen. Også i dag er det en voksende interesse for ikoner. Spesielt i Balkan-området er det en del kunstnere som interesserer seg for ikonmaling.

Overlevde kommunismen
- Ikonene har stått veldig sterkt i den ortodokse kirken. På Balkan har ikonene overlevd både det ottomanske riket, kommunismen og den sterke nasjonalismen som fulgte. Noen henvender seg til ikonbildene når de vil be til Gud. Det mest vanlige ikonbildet er Maria med Jesusbarnet, men også mange andre helgener er avbildet på ikoner. En ekte ikon skal alltid ha med navnet på hvem som er avbildet, forklarer kunsthistoriker Markovic.

Gull er det viktigste kjennetegnet på ikoner i typisk bysantisk tradisjon. Gullet symboliserer det evige liv, håpet om en bedre fremtid uten lidelse. Guds fulle nærvær. Moderne kunstnere tar seg langt større friheter; erstatter gull med gult og andre friske symbolske farger. Blått står for havet og det mystiske. I den ortodokse kirken er det diskusjon om hvorvidt disse nymotens ikonene kan aksepteres. Men fordi de er malt av kjente kunstnere og er av høy kvalitet, er de blitt populære i mer private sammenhenger.

«Naive» ikoner
En tredje kategori representerer de naive rumenske ikonene. Disse blir malt rett på baksiden av glass.

- Stilen oppsto på 1700-tallet i området som i dag tilhører Romania. Det er en nærmest barnslig spontanitet over disse bildene, oftest malt av mennesker uten noen utdannelse. Fargene er kraftige, og en fornemmer folketradisjonen i bildene. Dette er bilder som muntrer deg opp, sier Markovic.

Han tror ikoner er i ferd med å bli populære også i vesten. Norge har en profesjonell ikonmaler i Solrunn Nes i Bergen. Hun har hatt utstilling i Beograd.

- I Stavanger har jeg truffet to damer som er veldig interesserte i ikonmaling og vil gjerne lære mer. Etter hvert som folk reiser mer, kommer de stadig hjem med ikonbilder kjøpt i utlandet. Disse er normalt kopier. Men alle de 100 ikonene vi viser i Stavanger, er originaler som er til salgs. Alle er laget av nålevende kunstnere, opplyser Lazar Predrag Markovic.

4. januar klokken 19 vil han foredra om ikonene på utstillingen i Stavanger kulturhus.