- Historien om høna er en vandrehistorie som er blåst helt ut av alle proporsjoner, sukker Alice Cooper.
Han venter på å gå om bord på flyet fra London til Sola, og bruker ventetiden til å telefonere litt med Aftenbladet. Den 58 år gamle rockeren lurer først og fremst på om sommeren er kommet til Stavanger, og om vi har en kjekk handlegate. Han gidder nemlig ikke å sitte på hotellrommet når han ankommer et sted han aldri har vært før.
Men over til høna, som gjorde ham så kjent, beundret og foraktet.
- Det skjedde på en konsert i Toronto, i 1969. Noen i publikum heiv ei høne opp på scenen, og jeg ble så forfjamset at jeg bare heiv den tilbake, og publikum kastet seg over den. Neste dag kunne man lese i avisene at Alice Cooper drepte høne, selv om jeg vitterlig bare hadde sendt den av gårde dit den kom fra. Det skapte utrolig mye oppstyr, og mange mente mye om meg etterpå. Men sannheten er at jeg aldri ville skadet et dyr. Jeg har skadet bandmedlemmer, men de er ikke dyr. Eller, forresten, kanskje de er det, sier Cooper og klukkler.
Han gleder seg til å spille i Tennishallen i Stavanger. Til tross for alderen er turné fortsatt kjekt, og sceneshowet har ikke blitt slappere med årene.
- Snarere tvert imot. Vi har utrolig mye energi når vi spiller live. Og det skal ikke mye til, for i Norge har vi veldig lojale fans. De kommer på alle konsertene, og har gjort det i 30 år. Etter hvert har ungene deres også begynt å komme, sier Cooper, som lover å spille alle hitene.
Slanger og blod
Han kan ikke få rost backingbandet, som også har vært med på de siste to platene, nok.
- Musikerne mine er så dyktige at vi kan spille inn «live» når vi er i studio. Vi driver ikke og legger på ett og ett spor slik det er vanlig å gjøre. Og dermed låter bandet akkurat likt på konsert som på plate, sier Cooper, tydelig fornøyd.
Når Alice Cooper og hans dyktige menn går på scenen i kveld, blir det ikke noe nedstrippet og nøytralt show. Mannen som likevel ikke dreper høner, har nemlig med seg giljotin, slanger, og masse teaterblod.
- Jeg vil ikke anbefale folk å ha på seg de fineste klærne sine hvis de har tenkt å stå lengst framme på konserten.
- Kan du utdype det litt?
- Tja, jeg kan si så mye som at det spruter en del blod når Paris Hilton og den lille fillebikkja hennes blir ofret på slutten av showet. Når folk går hjem fra konserten, skal de være dekket av konfetti og blod, og prate om at det er det beste showet de har opplevd, humrer Cooper.
Dylan er fan
Det er ikke første gang han lager teater på bekostning av kjente blondiner. I fjor fikk Britney og Madonna gjennomgå.
- De kom inn på scenen og gjorde kyssegreia. Da kom to politimenn inn og kastet dem ut, for så å kysse hverandre, sier Cooper og ler godt.
Han tar gladelig på seg ansvaret for å ha brakt teater inn i hardrocken.
- Man kan ikke se Marilyn Manson, Slipknot, Rob Zombie, eller til og med Kiss, og si at de ikke har litt Alice Cooper i seg, sier mannen som gjerne omtaler seg selv i tredje person.
Han er ikke bare kjent for blod og henrettelser. Også låtene har blitt gjenstand for mye oppmerksomhet, og Bob Dylan sa en gang at Cooper var en låtskriver som ikke hadde fått nok oppmerksomhet.
- Det var et sinnssykt stort kompliment. Jeg trodde ikke han visste hvem jeg var, og så sa han at han elsket tekstene mine. Det var rett og slett en stor ære. Jeg har også fått komplimenter fra John Lennon om det samme, sier Cooper, og stemmen skjuler ikke stoltheten.
- Du har gitt ut 28 plater. Blir det flere?
- Å ja, det kan du være helt sikker på, avslutter Alice Cooper, før han setter kursen mot Tjensvoll.
Kommentarer