Ærlig Ærlig

På stillfarent vis har Tor Ærlig de siste årene listet seg inn i det øvre midtsjiktet av norske serietegnere. Hans serier er fascinerende små funderinger omkring hverdagslivets mange trivialiteter.

For et par år siden skrev jeg at Ærligs historier på sitt beste var fulle av «en troverdig tristesse og livssmerte». Den karakteristikken står jeg inne for fortsatt. Åpningshistorien i heftet «Hjertemosaikk # 3», «Kontakt», kunne stått på pensumlista for de følsomme studentene på filosofi grunnfag: Alle menneskene går rundt og tenker frustrasjon, framtid og forferdelse. Alle er hver sin lille øy i det store sosiale ocean som også kalles byen. En glimrende åpner.

Deretter er kvaliteten litt opp og ned. Ærlig er flink til å beskrive menneskelige tilstander - og ensomhetens og velstandens melankoli synes å være blant Ærligs favorittema. Men noen av historiene, særlig de lengre, lider en smule under mangelen av dynamikk og framdrift. Han går mye i samme tempo og stemningsmessige spor.

Men de beste seriene har likevel en indre dynamikk som kompenserer for den ytre mangelen på handlingsmessige temposkifter. Og tegningene er uttrykksfulle i all sin enkelhet.

kjetil.wold@aftenbladet.no