Gry Hege Rinaldo bryter med tradisjonen for fremstillingen av den nakne kvinne gjennom tidene, først og fremst fremstilt for sin fruktbarhets skyld – og uskyld. Og som et sanselig objekt.

To priser allerede
Hun er født i 1974, har gått Kunstskolen i Rogaland og avsluttet i fjor fire års utdannelse ved The Slade School of Fine Art i London. I 1998 ble hun belønnet med førsteprisen i to av skolens konkurranser for beste maleri og tegning – og de som til nå har sett hennes arbeider, sier det: Dette er lovende.

Stillstand, stagnasjon er det jeg ønsker å uttrykke. Alle de andre følelsene bildene mine kan vekke, vil jeg ikke si noe om. Det må bli opp til den som ser – både å se det og å kjenne det, sier Gry Hege Rinaldo.

Hun har fått Norsk Kulturfonds debutant- og utstillingsstøtte. Foreløpig har hun atelier der hun bor i Hillevåg. Her er plassen ikke særlig stor. Maleriene har begynt å fortrenge henne. De er overlegne i format, noen nærmere to ganger to meter.

Et annet Holocaust
Blått mot det grønne: Gry Heges fargebruk kan gi assosiasjoner til operasjonssalen. Stillingene hun maler eller tegner kvinnerkroppen i. er også spesielle. De kan gi inntrykk av at kvinnene ikke er levende. At de er lagt der uten hensyn til at de skal ha det bekvemt. Men på grunn av den spesielle bruken av lyset clairobscur får maleriene likevel en egenartet form for skjønnhet, mener Wort.

Som kommer inn på Holocaust. Og alle de forbrente mumiene av mennesker man gravde fram i Pompei. Han mener å se likheter mellom dem og Rinaldos kvinnekropper. Vesuvius' utbrudd i år 79 skjedde så fort at få av innbyggerne i Pompei ble varslet. Kroppene deres ble «frosset» – i et øyeblikk av holocaust.

Rinaldo bruker ofte seg selv som modell. Hun forklarer at hun begynner med å fotografere enten seg selv eller modeller – i de stillingene hun ønsker. Så tegner hun og siden overfører hun motivet til lerretet. Oversettelsen fra ett uttrykk til et annet er en viktig del av prosessen.