Etter to år på regilinja på Film- og TV-akademiet i Oslo er Lundø tilbake i barndommens naturrike i Sokndal, full av planer for sin første profesjonelle spillefilm.
- Dette skal bli en western fylt med konflikter, men tilført så mye troll og pest at det blir mer mystisk enn en western. Jeg vil sammenligne den med «The unforgiven» av Clint Eastwood.
Hvordan «Skumringslandet» minner om amerikanerens dødsengeltunge film, vil ikke Lundø utdype. Han sier bare:
- Filmtittelen er dobbeltbunnet. Det blir en søken etter en indre og ytre sannhet. En filosofisk reise der alt er tvetydig. Hva er rett å gjøre i ulike situasjoner? I det ene øyeblikket er én ting rett, i neste øyeblikk er det galt.
Kittelsen
Lundø har skrevet manuset sammen med Ronnie Larsen. Dette vil han røpe:
Et søskenpar drar ut for å finne sin angivelig døde far, men vet ikke sikkert om han er død. Ferden tar dem til en gruvelandsby. Året er 1349 da Svartedauden bryter ut i Norge.
Når pesten kommer, snus verden på hodet. Mennesker må ta valg de ikke vet følgene av. Filmen vil ikke gi fasitsvar, men stille spørsmål.
- Theodor Kittelsens bildeverden vil spille en viktig rolle.
I en perm har han limt inn kopier av tegninger fra Kittelsens bok «Svartedauen».
I illustrasjonen «Fattigmanden» griner et lik i veikanten, under skjeggete graner. Et foto, tatt fra en skogsvei i Dalane, viser at Lundø har funnet en location som ligner sterkt.
- Jeg vil lage scener som ligger tett opp til Kittelsens verden.
- Svarte kråker flyr opp fra liket. Hvordan skal du få til det?
- Jeg har noen venner som kan temme opp noen skjærer. Fargen kan vi nok fikse digitalt.
Troll og nøkk
Nordmenn vet hvordan troll og nøkk ser ut. Forestillingene har vi ikke minst fått fra Kittelsen. Lundø vil få oss til å undres på om de finnes.
- Bildet av «Nøkken», et vesen med lysende øyne som stiger opp av tjernet, håper jeg å gjenskape i «Skumringslandet». Og at det i skogen bor noe mystisk. Er det noen plass i verden det finnes troll, må det være her i Norge.
Mellom gårdene farer Pesta, den fæle kjerringa som i Kittelsens bok sprer sykdom og død.
- Du vil lage en grøsser?
- Nei, det blir feil. Men jeg vil ha publikum med på et spennende eventyr der de blir skremt, men ikke er redde etterpå.
SJANGER: - Hva slags film blir dette egentlig?
- Iallfall ikke «Mengaloth 2», sukker han og oser av ambivalens til fantasyfilmen som gjorde ham kjent i Rogaland.
- Jeg lærte sinnssykt mye av den. Men fikk ikke fortalt historien godt nok dramaturgisk.
Nå jobber han hardt med å spisse manuset til «Skumringslandet». Storyen må bli tydelig.
Naturen
Det Lundø iallfall fikk fram i «Mengaloth», er Sokndals vidunderlig varierte landskap.
- Dette vil jeg også benytte i «Skumringslandet». Men nå skal vi skape en sivilisasjon midt i naturen.
Han viser oss hovedinngangen i den gamle Blåfjellgruva. De huleaktige hallene er perfekte til å huse hester og folk.
- Scener herfra skal vi klippe sammen med opptak fra smalere gruveganger noen kilometer unna. Selv ikke folk fra Dalane vil kjenne igjen helheten som da oppstår, håper jeg.
På plassen foran Blåfjellgruva skal gruvelandsbyen bygges.
- Vi gjør det i en gammel teknikk som kalles fasgardsløe, der veggene er flettet av bjørkeris. Det koster lite, men ser bra ut.
Andre scener skal spilles inn ved elva nedenfor Lindland kraftverk, der vannet går i fossestryk og glir gjennom kulper.
- Jeg er full av ideer til locations. Flere darlings må drepes.
kristin.aalen@ aftenbladet.no
Kommentarer