Solen finner fram til hver eneste innbygger i Stavanger by denne formiddagen i august. Men den leter seg ikke ned til ordføreren, og ikke til video- og performancekunstneren Anne Klovning. På ordførerens kontor er persiennene trukket ned. Inn har Klovning vandret med assistenter og vifter og lamper og ledninger og kabler.

Det er et par måneder til hun skal vise tre videoarbeider i Stavanger Kunstforening. Det er noen måneder siden hun troppet opp på «Åpen dag» hos ordføreren, og spurte: - Vil du være med i noen kunstvideoer?

Sevland sa ja. Sevland sier i dag: - Noen ganger tenker man mer med hjertet enn hjernen. Kan jeg stille opp for en ung kunstner, gjør jeg det.

Mann med kvinneøyne
Men nå har Klovning lagt fram sine tanker, vist sine skisser. Forklart at hun var ute etter en mann i mørk dress, ute etter en rolle. Hun har i flere år iscenesatt seg selv i ulike kvinneroller. Det har vært sterke, kroppslige, poetiske arbeider. Nå vil hun fram til en mannsrolle, med eller uten et ringlende ordførerkjede.

- I kunsthistorien er kvinnen ofte skildret av mannen. Hvordan blir det å skildre en mann med kvinneøyne, undret hun.

Hun ønsket seg en stereotyp, en mann i høy posisjon. Hun skulle etablere stereotypen på hans eget kontor, i dress og slips, og så vri på den. Framstille den på en litt annen måte. Litt ut av virkeligheten.

- Men samtidig komme litt nærmere denne mannen og denne rollen, tenkte hun.

Klovning monterer ni vifter på en mobil talerstol. Setter en gardintrapp foran apparatene, og ber Leif Johan Sevland klatre opp. Ta trinnene og forsøke å stå så rolig som han kan mens vinden forsiktig blåser ham i håret.

Hun ber ham sitte ned ved skrivebordet sitt med alvorlig maske, og senke øynene, senke dem så dypt at de til slutt kikker morskt over brillefatningene. Hun instruerer ham under skrivebordet, gir ham en lampe som skal slås av og på med regelmessige mellomrom.

Sevland i versjon to
Sevland gjør som han får beskjed om. Utfører øvelsene etter beste evne. I tre timer er det Anne Klovning som kontrollerer ordførerkontoret. Når utstillingen i kunstforeningen åpner i slutten av oktober, vil Sevland framstilles på en ny måte. Han er spent på resultatet.

- Satte prosjektet i gang tanker hos deg knyttet til din rolle?

- Det er det lettere å svare på når jeg har sett filmene, sier Sevland. Spørsmålet til Klovning er om Sevland kommer i veien for utforskingen av en rolle. Om betrakterens reaksjoner blir preget av hvem det er som fyller rollen, snarere enn av rollen selv?

- Folk vil reagere når jeg framstiller Sevland på en mer absurd måte. Men dette kommer an på hvordan jeg lager filmene, svarer Klovning.

Hun kaller arbeidene «Cloud City», hun har forsøkt å få tak i noe poetisk, noe vakkert.

- Sevland er et symbol på Stavanger. Når han avbildes, strekker han seg gjerne oppover og framover, det er som om han drar byen med seg. Han soler seg litt. Han har vært med på å gi byen en ny posisjon, sier Klovning.

Cloud City vises i Stavanger Kunstforening fra 31. oktober, og fra 27. november på Galleri F15, Jeløya.