Endelig på Stones-konsert, etter alle disse årene! Har aldri vært noen blodfan, men bandet har jo vært der alltid. Gamle nå, men turnerer fortsatt. Blir dette siste turneen? Hvor full vil Keith være i kveld? Blir det gamlispinlig? Hva er det egentlig med dette seiglivede rockebandet som får så mange voksne menn til å gråte? Jeg er spent.
LES REPORTASJE:
Fyrverkeri
Så banger det løs med fyrverkeri og en kul liten reise i universet på storskjerm. Keith kommer i bildet. Han ser ikke mye god ut. En sammensunket og trist liten mann. Mick Jagger hopper inn og setter innbitt i gang med «Start me up». Han vil at dette skal bli en bra konsert.
Det er ufattelig hvor mye norsk Mick Jagger har lært seg!
Medisinsk mirakel
«For et nuuudelig antrekk! Men for noen billige sko!» sier han for eksempel på nesten aksentfri norsk når han introduserer kordamen. Mens Keith flirer og ler. For det medisinske mirakelet Keith Richards får etter hvert liv i øynene, og løper til og med litt! Den varme responsen fra publikum på hver eneste gitarsolo inspirerer ham tydelig.
Hits
Et langt liv på turné har tydelig lært denne gjengen at det er de sjenerøse ekstradetaljene som gjør at publikum elsker å se bandet igjen og igjen. Her spilles hitsene som «alle» kan være med å synge på. Men også rariteter fra den enorme katalogen som er perler for den trofaste blodfansen. Det byttes antrekk flere ganger underveis, pyroeffektene er spektakulære, musikerne er glimrende, scenen er den heftigste jeg noensinne har sett. Legg til glimrende lyd (der jeg sto) og du har en konsert som er morsom og imponerende hele tiden. Til og med noen musikalske gåsehudøyeblikk er med.
Aldri et gamlisband
Høydepunktet var da hele bandet rullet et par hundre meter ut blant publikum på skinner! Jeg var så nær bandet på den tette, lille scenen at det føltes som å se dem på Checkpoint! Og imens ble en gigantisk tungelogo blåst opp på scenen bak. Den minner om hvilken merkevare dette bandet er. Det uslepne lydbildet, historikken og alle mytene om bandet er det som gjør at de aldri blir et gamlisband som reiser rundt og snylter på gammel storhet.
Svulmende imponert
Aldri har jeg vært så lei meg for å måtte gå fra en konsert før slutt. Men deadline er deadline. Etter halvannen time var det slutt for meg. Derfor ingen terning. Den ville uansett hatt mange øyne.
For jeg kan ikke huske sist jeg var så svulmende imponert! Om noen sier nå at Stones var så mye bedre før, tror jeg ikke på dem. Det er bare ikke mulig å være mye bedre enn bandet var i går.
elisabeth.bie@ aftenbladet.no
Kommentarer