Bølge
Seks på VG-terningen for albumet «Jarnnetter», fem hos alle andre anmeldere. Og hjemme sitter Camilla Granlien med baby på noen få uker og gleder seg.
– Det er vanskelig for folkemusikk å nå gjennom i de store avisene. Jeg tror det ligger i tiden å like slik musikk også, både ute og hjemme. Se på Bruce Springsteen med Seeger Sessions, og her hjemme har artister og band som Hellbillies og Odd Nordstoga kanskje gjort litt forarbeid for oss, sier Granlien.
«En vár og vakker plate» skriver Dagsavisen, mens VG fastslår at det musikken ikles «en suggererende og medrivende samtidsmusikalsk drakt basert på tradisjonelle elementer». Dagbladet mener det er «genuin musikalsk fortolkning av stor poesi, mens lokalavisen hennes, Østlendingen, stolt fastslår at »det ekte er det beste.
Tekster
– En anmelder pekte på at tekstene minner oss om hvor dårlig det står til med låttekster ellers. For det er jo et utrolig tekstmateriale, sier Camilla Granlien.
Hun valgte på øverste hylle, da hun tok for seg de to dikterne fra Lom i Gudbrandsdalen, og fant tonefølge til deres sterke tekster.
Tor Jonsson (1916-1951) og Olav Aukrust (1883-1929) er ulike i sin oppfatning av bygdelivet, men samtidig preget av det. Der Jonsson hadde en tøff oppvekst, og etter hvert skrev med kritisk penn om bygdedyret, hadde Aukrust et mer positivt syn på bygda, mennesket og livet.
– Det er fascinerende at de to fra samme plass, hadde så utrolig forskjellig oppfatning av hjemstedet sitt. Men alle kan kjenne igjen begge deler - fra det koselige til det å falle utenfor og føle seg annerledes, sier Granlien.
Selv er hun født på Furnes ved Hamar. Men begge foreldrene er fra Ringebu, derfor søker hun seg musikalsk i retning Gudbrandsdalen.
Banjo
– Jeg satte til tradisjonsmelodier som jeg kjente til, og som jeg tenkte de to må ha hørt, forklarer hun om ideen bak «Jarnnetter», for øvrig navnet på et av Jonssons sterkeste dikt.
Aukrust bruker stevform i dikt som «Ei naki grein», mens Tor Jonsson noen ganger går mot bånsulloppbygging, som i «Døde blomar». Til Aukrust-diktet «I Hellarskogen» valgte hun en ballade.
– Jeg fikk noen referanser i diktene, små stikk, som jeg finner igjen i musikken. Kanskje har de to vært påvirket, bevisst eller ubevisst, mener hun.
Og gjennom Camilla Granlien har da Olav Aukrust nærmere 80 år etter sin død havnet på NRK P1s A-liste med det som nå er låten «Ei naki grein». Som i tillegg til heilnorske instrumenter som munnharpe også har med banjo og mandolin.
– Musikerne mine har jobbet både norsk og amerikansk folkemusikk, og vi satte oss ingen grenser da vi spilte det inn. Vi hang oss på de assosiasjonene vi fikk når vi spilte, gjorde det som føltes rett, forklarer hun.Sitat:
En anmelder pekte på at tekstene minner oss om hvor dårlig det står til med låttekster ellers.
Kommentarer