Og publikum har for lengst akseptert at naturen alltid vil utfordre kulturen ved å sende vind og regn over vestlandske forsøk på utearrangementer. De kommer likevel - så vanntette som de kan bli - til forblåste og fargerike middelalderopptog i Stavanger sentrum, burleske scener rundt Domkirken, fartsfylte ridderturneringer i den sørpete skolegården på Kongsgård, eller mektige pasjonsspill inne i Domkirken som stenger både verden og været ute.
Underholdningen
Denne blandingen av folkeforlystelse og lidelse, av amatørers begeistring og profesjonelles faglige stolthet, er suksesskriteriet for Pasjon-tradisjonen i Stavanger. Oppskriften er brukt tidligere, men årets versjon er - uværet til tross - sterkere enn tidligere. Ideen er mer gjennomført, regien strammere, ambisjonene større.
Lørdagens opptog gjennom Stavanger var vått og vilt, som ridderteatret i Kongsgård var imponerende gjennomført selv om mange seter ble ledige etter hvert som vinden og regnet trengte gjennom regnfrakker og bukser. I gater og skolegård var skoleelever hovedpersoner og kulisser, og svenske ryttere lekte seg gjennom konkurranser som var en del av 1300-tallets festligheter for kongelige, rikfolk og allmuen. Om det foregikk akkurat slik, er vel tvilsomt - og turneringene var neppe hverdagskost i skandinaviske byer. Uansett: Den svenske truppen Torneamentum fra Gotland imponerte stort - som de frivillige gjorde i gater og Parken i en gigantisk prosjekt som ikke er mulig uten bredt samarbeid mellom skoler og institusjoner, amatører og profesjonelle, kreativitet og hardt arbeid.
Lidelsen
Kjernen i Pasjon08 er likevel mysteriespillet «Overalt», et klassisk pasjonsdrama der spillerommet ikke er større enn bibeltekstene og tradisjonene tillater. Likevel har regissør og forfatter Svein Harry S. Hauge skapt et fortettet stykke kirkelig teater som utfordrer det sakrale rommet ved å innføre store doser humor og burleske opptrinn. Samtidig utfordrer han andre veien ved å gjøre mysteriespillet til en voldsom kontrast til ablegøyene og forlystelsen utenfor. Ute er morskapen - inne er smerten. Ute er tempoet - inne er ettertanken. Ute er underholdningen - inne er en fortelling som ikke gir rom for likegyldighet.
Det skyldes ikke minst skuespiller Duc Mai-The som er en av de bedre Jesus-skikkelsene vi har sett på scenen. En Jesus som vil forbi glansbildeklisjeene og inn i mildhet og sinne, kjærlighet og fortvilelse, glede og angst. Den spenningen han og mysteriespillet skaper i Pasjon08 gir dybde til det som er blitt en kunstnerisk triumf for den kunstneriske lederen Anna S. Songe-Møller allerede tre forestillinger før slutt.
Kommentarer