I fjor ble minnesmerket over romanifolkets store stamfar Rasmus Vardal avduket på Tonstad. Neste år samles reisende i Skjoldastraumen. Da skal hans sønn Peter Strømsing hedres.
AV: eli næsheim
Aldri glemme, men fortelle om uretten som har skjedd. Folket som det norske storsamfunnet ikke klarte å knekke. Og som har en stolt historie å vise til.
Til sommeren avslutter konservator Grethe Paulsen Vie ved Haugalandmuseene sitt prosjekt om romanifolkets kultur og historie langs kysten fra Rogaland til Møre, spesielt i perioden 1950-1970.
Vie har snakket med reisende og samlet inn gjenstander og fotografier, som nå oppbevares i Karmsund folkemuseums arkiv. Det er også nylig bevilget penger fra statlig hold for å lage et undervisningsopplegg om romanifolket som reiste sjøveien.
To hefter med oversikt over de reisendes kulturminner er også kommet. Ett fra registreringer i Tysvær og Vindafjord, ett fra Utsira, Haugesund, Karmøy og Bokn.
Verne
Neste steg er å gjøre plassene tilgjengelige, og å verne. Det må gjøres sammen med de reisende, påpeker rådgiver Elin Dalen hos Riksantikvaren. Dette er minoritetens minner, de reisendes historie.
Før jul var Alvin Eilertsen Viborg, bosatt på Ålgård og leder for Foreningen Romanifolkets Kystkultur, i Oslo og fortalte nettopp det. At storsamfunnet ikke får de reisendes historie og minner uten at de som eier dem, er med.
Viborg deltok på et seminar Riksantikvaren arrangerte om romanifolket generelt og kystkulturen spesielt. Målet var å formidle kunnskaper om de reisende til museer og myndigheter rundt i landet.
– Museumsfolkene har en tendens til å ville gjøre dette selv, sier Eilertsen Viborg til Aftenbladet.
Hele historien
Han mener det er viktig å få fram helheten. Virkeligheten har lett for å bli romantisert når de fastboende kommer med sine minner.
Alvin Eilertsen Viborg bruker rapporten over kulturminner i Vindafjord som et eksempel. Her fortelles det så fint om et Møtehus, eller bedehus i Imsland, mellom Ropeid og Kvaløy, hvor de reisende fikk sove. Det siste besøket skal ha vært i 1969.
Like ved tunnelen fra Ropeid lå garden Litle Aksland i Imsland. Om folket der sies det at «de hadde et stort hjerte» Der kom ofte de samme familiene igjen år etter år.
– Men før du kommer til Vikedal, noen kilometer lenger borte, ligger Tatrahola. Hvorfor overnattet det reisende der, når de– hadde så mange andre muligheter, spør Eilertsen Viborg.
Tatrahola er gammel, den ble brukt av reisende før veien kom. Den ligger i tett granskog og har en stor sittestein.
Stamfaren
18. august 2007 var rundt 200 mennesker samlet i Tonstad kirke, folk kom fra hele Sør-Norge. Der ble minnesteinen over Rasmus Jensen Vardal avduket, en av romanifolkets stamfedre. Petter Strømsing ble født i ei lita hytte på garden Gaupås i Tysvær. Han ble døpt i Skjold kirke 26. november 1759 og er sønn av Rasmus Vardal.
Strømsing var også en kjent spelemann. Neste år skal minnesteiner over ham avdukes i Skjoldastraumen.
Det er romanifolket selv som har tatt initiativ til å hedre disse to, som er viktige for dem. Og de er blitt møtt med velvilje hos de lokale myndighetene.
Hvem: Romani, eller reisende. Tater og fant regnes som skjellsord. Har levd i Norge i 500 år.
Historie: Møtet med storsamfunnet var ofte tøft. De reisende ble tvangsbosatt, tvangsflyttet, plassert på institusjoner, fratatt barna sine, sterilisert og lobotomert.
Båtreisende: Fram til slutten av 1960-tallet var det flere familier som bodde og reiste i båt på Sørvestlandet. I første halvdel av 1900-tallet var det vanlig med små robåter og å overnatte i naust og sjøhus. Etter andre verdenskrig hadde flere større båter med kahytt.
Arbeid: Håndverkere og handelsfolk som fylte et behov i samfunnet, ikke minst på bygdene. Ofte kobberslagere, blikkenslagere, knivsmeder og urmakere. Lagde visper, gryteskrubber, rottefeller, kleshengere, fat og kurver. Kvinnene drev med nål og tråd, duker og andre tekstiler.
Kommentarer