– Jeg føler de er ganske uinteressert i boka mi.

Annlaug Auestad tråkker gjennom gresset utenfor Tungenes fyr, der hun har sitt atelier. En flokk med kviger beveger seg over det grønne, late og tyggende i et bedagelig tempo.

I hendene holder hun «Kuvenninner», en billedbok med rautende replikker og illustrerte kyr. Verket ble gitt ut på Samlaget i mai og er hennes 13. eller 14. barnebok.

– Jeg er ikke helt sikker, det har blitt ganske mange med årene, sier hun. Så forsetter hun jakten på firbeinte lyttere.

Lunefull

– Møøøh!

Kraftuttrykket kommer dypt og truende fra en av de mange kvigene, sannsynligvis fra mage nummer tre eller fire.

Plutselig bykser dyret framover, rett mot Auestad, fotografen og den utsendte journalisten. Samtlige reagerer med å løpe.

- Hjelp, denne ble jo nesten til truende, sier kunstneren forskrekket. Det er nok best å trekke inn i fyret. - De pleier ikke å oppføre seg slik altså, unnskylder hun og rister på hodet. Annlaug Auestad er nemlig veldig, veldig glad i kyr.

– Koselige, kaller hun dem og fester smilet godt.

Drama

Fortellingen handler om venninnene Gullhorn, Berta, Konni, Bjøllekua og Jorun. Gullhorn har tannregulering, Berta påstår at hun har det største juret, Jorun gnåler om den mykeste pelsen. Kort sagt; konfliktmateriale finnes det nok av.

– Jeg synes de har en del menneskelige trekk. De har visst til og med ulike dialekter, sier Auestad, som alltid har drømt om å lage en bok om kyr.

– Jorun er faktisk basert på kua Terna som vi hadde på gården der jeg vokste opp, legger hun til.

Utfordring

Alle replikkene er gjengitt på kuspråk. Små fotnoter nederst på sidene avslører hva de egentlig betyr. Og ja - her har Auestad tatt seg visse friheter. Forskningsbasert er det ikke.

– Så vidt jeg har forstått, så blir boka godt mottatt av de yngste. Men jeg aner ikke om foreldre synes det er slitsomt å lage så mye lyd når de leser.

– Mø? sier kua på side åtte. Oversatt: «Kva meiner du med DET»?

Nei, Jorun, det får du nesten ta opp med forfatteren selv.