- Hvordan klarer du å holde guttene i ørene?

- Det er ikke bare lett alltid. På dager vi skal spille kan jeg få telefoner om «hva var det nå slags dress vi skulle bruke? Den eller den? Ka klokka va det? Var det ikke på Clarion?» Men du må ikke skrive negativt om dem. De er mest kjekke og er en herlig gjeng.Nå har gjengen holdt sammen i 25 år også. Vel, kanskje ikke alle hele tiden. Selv var hun bare to år den gangen det hele begynte. Men grunnleggeren John Gunnar Akerø er med fremdeles, og han skal vi snakke med en annen gang, bare vi finner på en anledning.TROMBONE Osmundsen bor selv på Hundvåg, og det har hun gjort med unntak av noen år hun utdannet seg. Det har blitt mye musikk.Hun har tre tromboner, men det er bare en som virker nå som hun har byttet slide på to av dem.Altså den delen hun drar i for å lage ulike toner. Hun fikk trombonen mens hun spilte i Hundvåg skolekorps.- Da jeg gikk i tredje klasse spilte jeg mellofon. Men de hadde hele tiden tenkt jeg skulle spille trombone. Jeg måtte bare få lange nok armer først.En mellofon er også et blåseinstrument, men kanskje ikke det vanligste. Selv om hun begynte i korps, er ikke det noe hun spiller ofte i nå. De siste årene har hun ofte foretrukket storband, fordi det er mer futt i musikken.TRØKK Hun spiller ikke bare i Hundvåg storband heller, men har vært med i et salsaband og for ikke lenge siden i et rent kvinnestorband under «Kvinner viser vei».- Det var ikke lett å få til, men det gikk. Det var bra trøkk i det også.Bra trøkk var det også da Hundvåg storband hadde jubileumskonsert for noen uker siden, sammen med Dag Schreiner, selv om altfor få fikk med seg det hele, med «Cruisin' for a Bluesin'» og James Bond. De har tatt opptak av seg selv i jubileumsåret, men har foreløpig ikke tenkt å la folk utenfor bandet høre på opptaket.Osmundsen har ikke gitt seg helt med korps heller. Og korps kan gjøres stilig. I fjor var hun med på lære Lura skolekorps kreativ marsjering.LÆRER Til vanlig er hun mer kontakt med skolen enn de fleste, siden hun er lærer, egentlig adjunkt, på Skeie skole. I dag er hun klassestyrer for en femteklasse og har fjerdeklassene i musikk. Selvfølgelig.- Hvorfor ble du lærer?

- Det har jeg alltid hatt lyst til. Jeg har ikke tenkt på noe annet.Det er visst ikke helt sant, for hun var inne på tanken om å bli sykepleier også. Fremdeles jobber hun av og til på Øyane alders- og sykehjem. Gjerne i ferier.- En kan jo ikke ha tre måneder ferie.- Klart du kan det!?- Nei, jeg må ha noe å gjøre.SKILPADDER Hun liker å ha det sånn. Er sammen med venner. Spiller. Går ut. Er med kjæresten. Det er ikke ofte hun er å treffe i leiligheten, i hvert fall ikke uten venner. Med mindre:- Tirsdag kveld er jeg hjemme. Det er en slags helligdag.For noen ganger kan det bli veldig mye, men tirsdagen har hun satt av til å være for seg selv. Hun legger ingen planer annet enn å se på tv. Kanskje sjokolade. Sammen med alle skilpaddene sine.For dama som selv har planer seks av sju dager i uka har selvsagt funnet seg et favorittdyr med god tid. Over hele leiligheten er det fullt av skilpadder i alle slags varianter, fra de bittesmå til de helt store. Hun samler på skilpadder. Ja, figurer, ikke ekte, da. Hun hadde to levende sumpskilpadder før, men ga dem bort, da det ble så mye arbeid med bading.- Jeg er på jakt etter landskilpadder.Lovlige skilpadder, så klart.Hun kjører et dyr også, i hvert fall kan bilen med god fantasi ligne på en skilpadde, Folkevogna som hun har kjøpt, og som gir henne frihet så lenge hun får beholde den, for foreløpig er den stjålet to ganger i løpet av det siste halvåret.Hun har selv jagd en tjuvradd som kanskje var ute etter den en tredje gang.Det er visst bra trøkk i dama også, ikke bare bandet.