Jeg fikk dårlig samvittighet overfor mine lyttere, sier Arnt Håkon Gunstead.

Han sitter og forklarer hvorfor han fremdeles driver med radio. For solgte ikke han og Radio Lanternen frekvensen sin til den franske stasjonen NRJ? Var ikke han ferdig med alt som het radio? Tok han seg ikke et realt cruise, sin første sommerferie på 14 år uten videre lønn? Det sto jo til og med i avisa at han var blitt millionær.

Jo, jeg hadde gitt meg. Det var ikke det enkleste å drive radio på et sted med 7000 innbyggere. Men så oppdaget jeg at NRJ spiller sånn hip hop 24 timer i døgnet.

Hip hop?
Listepop. Helt vilt. Vi hadde 600 frivillige lisensbetalere i Radio Lanternen. Som betalte 200 kroner i året. Slik er det jo bare NRK som klarer. Vi drev veldig sosialt. En gang kapret vi danskebåten. Fylte den med seks busser med lanternelyttere. Hadde med eget orkester. Andre ganger reiste vi til underholdningsprogrammer på TV-Norge. Vi hadde turer til Stortinget. Alvheim fra Frp arrangerte frivillig omvisning på en lørdag. Jeg lekte kulturminister fra talerstolen.

Du la ned Tono-avgiften, da?

Vær sikker.
Gunstead var ikke blid da det ble innført ny og mer omfattende Tono-avgift for noen år siden. Det ble rettssak og gode greier. Men alt det er glemt nå. Nå er det satellitt og internettradio som gjelder. Arnt er tilbake på lufta.

Jeg har fått respons fra Marokko. En gang ringte de fra en restaurant i Spania, der det var noen nordmenn som feiret sølvbryllupsdag. Der var det Scandinavian Satellite Radio over høyttalerne. Jeg tok dem inn direkte på lufta. Det ble hula, hula, vet du. De brølte og skålte.

Gunstead gikk i prøvesending 1. november i fjor. Han har allerede 246 medlemmer som betaler 300 kroner i året hver.

Hva får de høre?
Voksen musikk. Danseband, country og 60- og 70-talls musikk. Til dags dato har jeg aldri planlagt ett program. Da blir det kunstig.

Hver enda kveld har jeg også konkurranser for lytterne. Da er det kaos. Det går bare rett og slett i ett. Jeg må ha tre sentralborddamer, men likevel er det kø.

Og så snakker du med folk?
Ja, jeg tar lytteren inn på lufta. Vi snakker mye om stedet de ringer fra. Etterpå forsøker jeg å få de litt på låtten. Men jeg passer på så det ikke blir personlig radio. Jeg har litt panikk for det. Jeg kan ikke lenger si, hei, hvordan går det i dag, Kari. Vi er riksdekkende nå. Det tror jeg lytterne har forståelse for.

Gunstead skrur seg opp nå, forteller opprømt om ny mottakertekonologi fra USA.

De har funnet opp noe du kan montere i bilen, slik at du får sattellittradio inn der. I realiteten betyr det at vi kan blir Europas største radio. Hele befolkningen i Europa blir potensielle lyttere.

Hvis de har det utstyret?

Ja, de må ha det utstyret. Så det er langt fram.

Og så vil du gjøre Stavanger til en dansebandby?
Ja. Det er jo ikke en eneste plass for voksne folk å går ut i denne byen.

Arnt Håkon Gunstead har som mål å arrangere en stor dansefest i måneden. I august bød han på Heidi Hauge, Geir Ødegården og «den nye Sputnik» Ronald Holmberg. I september var det svenske Thorleifs tur.

Jeg ville starte med store navn for å legge vanen i folk. Folk i Stavanger kan være gyselig trege å få opp av stolene. På Jæren derimot, der går man ut. Det hadde vært fullt hus om jeg så annonserte deg til å synge, hevder Gunstead.

Men hvorfor vil du plent ha folk ut?
For at de skal more seg. Jeg er litt opptatt av den sosiale delen jeg. Jeg synes faktisk talt ikke det er så mye sosialt igjen i denne verden. Alt dreier seg om jobbing og stress. Folk gjør ikke ting for andre lenger uten å forvente gjenytelser.

Pause.

Play.
Men det er klart at jeg også gjør dette for å finansiere radionen.

Så du ble aldri millionær?
Nei, det gjorde jeg ikke. Og jeg tør ikke gå ut å fortelle på radioen engang hvor mye det koster å drive satellittradio. Da ville nok lytterne si: Nei, nå har herr Gunstead blitt klin, klukk galen.

tommas.t.skretting@aftenbladet.no