Dette er helt sant, jeg har opplevd det selv. Og så serveres de største skrøner med uskyldig blikk. Blant dem som har brukt trikset er Jonathan Swift - for det var jo ikke han som skrev om Gullivers reiser, det var han som hadde opplevd det, nemlig Lemuel Gulliver. Helt sant.

Litterært

Så, når debutant Ellisiv Lindkvist kaller sin kortprosasamling «Alt jeg skriver er sant» tenker jeg på Gulliver. Men det kan jo være sant nok for det, men i så fall handler det om en litterær sannhet som ikke bør forveksles med det skrøpelige begrepet virkelighet.

Tekstene er gode. De kan både leses som fragmenter fra et liv og blir nesten en oppvekstroman. De kan også leses som en reiseskildring fra Troms til det urbane - og Grünerløkkahippe - Oslo med det faste inventaret av hel og halvkunstnere, skribenter, vil-bli-forfattere og er-blitt-forfattere. Tekstene kan også leses som en rapport fra den skravlende klasse, med både lyse og svarte dager - og beretninger om drømmeprinser og håpløse mannfolk.

Presise

Det er i all hovedsak godt gjort, og endatil det forferdelige begrep: Det er flinkt. Men ta det positivt, til en forandring. Ellisiv Lindkvist har gått på skriveskole, og der har hun i alle fall lært å luke i egne tekster. Det er stramme, små fortellinger. Noen få er javelnei, som møtene med forfattere og forlagsfolk. Men resten, fra livet i Nord-Norge eller i Oslo, med eller uten mann, er presise, de har både desperasjon og svart humor. Det er bare å vente på mer, om det er aldri så sant eller ikke. Utdrag:
Det er bare å vente på mer, om det er aldri så sant eller ikke.