– Festivalen kan bli en trussel mot verdier der ny kultur fryktes å trekke inn vold og farlige ting fra byen. Og pengene som kommunen bruker på festivalen settes opp mot andre saker som er verdt å støtte, hevder hun overfor Foskning.no.
Mariann Villa ved Norsk senter for bygdeforskning har forsket på hva som skjer med bygder som har festivaler. Hun mener at festivaler kan bli møtt med kritikk før, under og etter.
Nylig fikk Ungkarsfestivalen i Suldal krass kritikk fra lensmann Randi Kalvik. Hun mente at konseptet hadde sklidd ut, og at festivalen hadde blitt mest fyll.
Forskeren hevder at vellykkede festivaler også kan bety en ny giv for lokalsamfunn. Bygda blir kjent og bygdefolket stolte av seg og stedet sitt. Dette kan bidra til å redusere fraflytting og føre til at folk flytter til bygda.
Tre av fire har festival
– Festivalene kanaliseres gjerne gjennom nøkkelpersoner, ildsjeler som er særlig åpne, engasjerte og entusiastiske, sier Villa til Forskning.no
Tre av fire kommuner i Norge arrangerer en eller flere festivaler i løpet av året. Det som før het «dager» kalles nå festival. Spel kommer tillegg til festivalene.
– Mange band spiller på flere festivaler og risikerer å eksponere seg vel mye i festivalsammenheng. Festivalene bør i alle fall bety noe mer for bygda enn der og da, sier Villa.
Under årets Ungkarsfestival i Suldal ble det mye fyll og uro. Ledelsen fikk kritikk i etterkant.
Kommentarer