- De norske filmene som lages i dag er for veltempererte. Støttesystemet oppfordrer til en publikumstilpasning som gjør at alle skarpe kanter blir slipt bort, både på produsentnivå og konsulentnivå. Mange filmskapere tilpasser seg nok dette allerede før de leverer den første søknaden, sier Gunnar Iversen, professor i filmvitenskap ved NTNU.
Sammen med Ove Solum ved Universitetet i Oslo har han forfattet boken “Den norske filmbølgen”, en filmhistorisk utgivelse som beskriver og analyserer filmene, filmhistorien og holdningene til norsk film siden 1985 - fra “Orions belte” til “Max Manus”.
Lystmord på norsk film
Tittelen forteller at fokuset i boken først og fremst er på den positive utviklingen norsk film har gjennomgått de siste 25 årene. For mens filmfestivalen Kosmorama arrangerer “Mirakelseminar” for å finne ut hvordan man kan skape mirakler med norsk film, mener Solum og Iversen at det største mirakelet allerede har skjedd: Norske filmer er blitt populære!
- Det ville ingen trodd for bare ti-femten år siden, påpeker Iversen.
“Den norske filmbølgen” tegner opp et stikk motsatt utgangspunkt: “Septembermordet”. I september 1980 foretok norske kritikere et generaloppgjør med norsk film, etter å ha sett høstens premierer på Den norske filmfestivalen.
- Det var et lystmord. De norske filmene ble så grundig slaktet at flere kritikere mente statsstøtten til norsk film måtte revurderes. Filmene var for dårlige, rett og slett. Dette var et nullpunkt der norsk film ikke hadde noen velvilje verken hos kritikere eller publikum, sier professoren.
Mot denne bakgrunnen trekker Solum og Iversen fram Orions belte som et vendepunkt av stor betydning. Filmen ble en publikums- og kritikersuksess som innledet det forfatterne har valgt å kalle “den norske filmbølgen”.
- I perioden etterpå har norsk film tatt steg med sjumilsstøvler. Nå er det et omfang og en variasjon innen norsk film som er bedre enn noen sinne. Norsk film har vunnet tilbake både publikum og anseelsen, og forhåpentligvis er vi ikke på toppen av bølgen ennå, sier Iversen.
At filmskaper Anja Breien i gårsdagens “Kulturnytt” i NRK mente seg oversett av filmhistorikerne, mener Iversen rett og slett må skyldes at hun ikke har lest boka.
- Vi har et helt kapittel viet hennes Hustruer-trilogi, påpeker han.
Giskes entusiasme viktig
- Hvilken rolle har tidligere kulturminister Trond Giske spilt i utviklingen av norsk film de siste årene?
- Han har hatt stor betydning, helt klart. Han har hatt stor tro på norsk film, han har hatt tilstedeværelse og tatt mange initiativ, blant annet i stortingsmeldingen “Veiviseren”. Samtidig er det klart at han kom inn på et tidspunkt der bølgen allerede begynte å ta fart og få volum. Han var ikke arkitekten bak bølgen, Giskes initiativ var et svar på bransjens egen utvikling. Men hans nærvær og entusiasme har hatt stor betydning, mener Iversen.
Han tror norsk filmproduksjon må våge litt mer dersom bølgen skal strekke seg videre mot toppen.
- Jeg savner filmer som er litt farlige, filmer som skaper debatt. Jeg tror for eksempel ikke en film som “Antichrist” ville vært mulig å lage i Norge i dag, den er for rar, kantete og provoserende. Men norsk film burde ta seg råd til å lage et par sånne filmer i året, filmer som utfordrer på en annen måte.
Her er traileren til Lars Von Triers kontroversielle "Antichrist":
Kommentarer