Illusjonen som brast

Hvem kjenner ikke fascinasjonen ved å stirre på tryllekunstnerens hender og lure intenst på hvordan han fikk til trikset. Problemet er å overføre fascinasjonen til film.

123456
«Illusjonisten»

«Illusjonisten» er lagt til seint 1800-talls Wien der den gåtefulle tryllekunstneren herr Eisenheim bergtar publikum med sine magiske evner. Også et keiserlig publikum i østerrikernes hovedstad er å finne i salen.

Sverd står rett opp og ned, gespenster viser seg i speil, et appelsintre vokser fram og bærer frukt på sekunder, avdøde mennesker viser seg på scenen. Alt tryllet fram av Eisenheim.

Kan det bli spenning av slikt?

PUSSIG NOK blir det et tveegget sverd når slik magi så overbevisende oppstår på film. I bakhodet vet vi at digitalteknikken løser slike oppgaver på enkleste vis. Altså brister fascinasjonen.

Følgelig må filmen hente spenning fra storyen rundt. Nå tar det sin tid før trådene strammes til. Politiinspektør Uhl (Paul Giamatti) åpner for konflikten når han drar oss gjennom Eisenheims bakgrunn: Den fordums snekkersønnen var barndomskjæreste med en hertuginne. Hun er i filmens nåtid plukket ut til et allianseekteskap med kronprins Leopold av Østerrike, slik at han også får kloa i Ungarn. Tenk det.

Ingrediensene er altså en blanding av romantikk, rivalisering rundt en kvinne, hoffintriger og magisk krimgåte. Jeg griper meg i å tenke at også her finnes en illusjon, om enn ikke så magisk som ønskelig: Manuset har litt av alt. Men tenker man etter, er innholdet ganske klisjéfylt.

DET BESTE er de sentrale skuespillerne og da særlig Paul Giamatti i rollen som politiinspektøren. Han gjør Uhl til filmens mest interessante, en mann av folket forsøker å klatre på rangstigen, men mislykkes. Han leder et kobbel av spioner som jobber for kronprinsen, men sliter med å henge med i de karrierekåte luner som skal til.

Også Rufus Sewell som kronprinsen er det en viss schwung over i all sin ynkelighet. Men Edward Norton som Eisenheim og Jessica Biel er forunderlig bleke og ganske uinteressante figurer.

Dermed brast illusjonen av sitrende magi.

Les også

ILLUSJONISTEN

Regi/manus: Neil Burger.
USA 2006.
Med: Edward Norton, Paul Giamatti, Jessica Biel, Rufus Sewell.
1 time 48 minutter.
Aldersgrense: 15 år.

Relaterte bilder

  • Solid overdose teaterpanikk

    1 2 3 4 5 6

    Ta en klassisk britisk farse. Kjør parodi på den og sett tempoet på fullt. Da har du "Panikk i kulissene". Nei, du har knapt halvparten. Og resten er enda bedre.

  • Våryr

    1 2 3 4 5 6

    Rogaland Teater

  • «Les Misérables»

    1 2 3 4 5 6

    Det finst bare flotte stemmer i dette ensemblet. Dei gjer songen aleine verd ein heilaften i Sandnes Kulturhus.

  • #Sweet

    Å stå på scenen i fem kvarter med masse replikker og mye utagerende spill, krever mye av utøverne. 13 jenter holder et imponerende høyt tempo og støynivå i Teaterhallen.

  • The Black Rider

    1 2 3 4 5 6

    Instruktør Rolf Alme har skapt en burlesk, surrealistisk teaterlek på Hovedscenen. Synd bare at han tar livet av djevelen, det dramaturgisk mest potente bilde vi har på ondskap.

  • Divergent

    1 2 3 4 5 6

    Bestselgende fantasy-trilogier for tenåringer frister selvfølgelig Hollywood over evne. Etter to filmer i serien "Dødslekene" kommer "Divergent" om 16-årige Beatrice i Chicagos framtidssamfunn.

  • The Lunchbox

    1 2 3 4 5 6

    Herlig film om de små hverdagshendelsene som blir korsveier i livet

  • Opprørske oldemødre

    1 2 3 4 5 6

    Håvard Bustnes

  • Ida

    1 2 3 4 5 6

    En langsom liten svart-hvitt film fra Polen er en av årets hittil største og vakreste kinoopplevelser.

  • Rio 2

    1 2 3 4 5 6

    Sinna svigerfar i tjukkeste jungelen og en helt malplassert rumpetaske. Papegøyen Blu får mye å bryne seg på i "Rio 2".