Illusjonen som brast

Hvem kjenner ikke fascinasjonen ved å stirre på tryllekunstnerens hender og lure intenst på hvordan han fikk til trikset. Problemet er å overføre fascinasjonen til film.

123456
«Illusjonisten»

«Illusjonisten» er lagt til seint 1800-talls Wien der den gåtefulle tryllekunstneren herr Eisenheim bergtar publikum med sine magiske evner. Også et keiserlig publikum i østerrikernes hovedstad er å finne i salen.

Sverd står rett opp og ned, gespenster viser seg i speil, et appelsintre vokser fram og bærer frukt på sekunder, avdøde mennesker viser seg på scenen. Alt tryllet fram av Eisenheim.

Kan det bli spenning av slikt?

PUSSIG NOK blir det et tveegget sverd når slik magi så overbevisende oppstår på film. I bakhodet vet vi at digitalteknikken løser slike oppgaver på enkleste vis. Altså brister fascinasjonen.

Følgelig må filmen hente spenning fra storyen rundt. Nå tar det sin tid før trådene strammes til. Politiinspektør Uhl (Paul Giamatti) åpner for konflikten når han drar oss gjennom Eisenheims bakgrunn: Den fordums snekkersønnen var barndomskjæreste med en hertuginne. Hun er i filmens nåtid plukket ut til et allianseekteskap med kronprins Leopold av Østerrike, slik at han også får kloa i Ungarn. Tenk det.

Ingrediensene er altså en blanding av romantikk, rivalisering rundt en kvinne, hoffintriger og magisk krimgåte. Jeg griper meg i å tenke at også her finnes en illusjon, om enn ikke så magisk som ønskelig: Manuset har litt av alt. Men tenker man etter, er innholdet ganske klisjéfylt.

DET BESTE er de sentrale skuespillerne og da særlig Paul Giamatti i rollen som politiinspektøren. Han gjør Uhl til filmens mest interessante, en mann av folket forsøker å klatre på rangstigen, men mislykkes. Han leder et kobbel av spioner som jobber for kronprinsen, men sliter med å henge med i de karrierekåte luner som skal til.

Også Rufus Sewell som kronprinsen er det en viss schwung over i all sin ynkelighet. Men Edward Norton som Eisenheim og Jessica Biel er forunderlig bleke og ganske uinteressante figurer.

Dermed brast illusjonen av sitrende magi.

Les også

ILLUSJONISTEN

Regi/manus: Neil Burger.
USA 2006.
Med: Edward Norton, Paul Giamatti, Jessica Biel, Rufus Sewell.
1 time 48 minutter.
Aldersgrense: 15 år.

Relaterte bilder

  • Plumpt, drøyt, og lett å like

    1 2 3 4 5 6

    Noen komikere klarer å holde det gående i halvannen time uten å gå på tomgang. Dag Sørås klarer det bare nesten.

  • God Dag

    1 2 3 4 5 6

    Alt treffer ikke like godt, men Dag Schreiner vil sørge for mange latterkuler i Stavangeren før jul.

  • Sjarmerande brakfis

    Barne- og ungdomsteatrets versjon av "Doktor Proktors prompepulver" på Rogaland Teater er ei sjarmbombe av promp, korps, rotter, kloakk og vennskap.

  • Hamlet

    1 2 3 4 5 6

    Det er sjelden at et teaterstykke varer i nesten fire timer og likevel har man ikke lyst til at det skal slutte. Regissør Kjersti Horn, hovedrolleinnehaver Torbjørn Eriksen og ensemblet for øvrig har skapt en storslått og medrivende forestilling av Shakespeares mest berømte tragedie.

  • Lille Eyolf

    1 2 3 4 5 6

    Angår "Lille Eyolf" fra 1894 oss i dag? Mer enn man kanskje ville tro. Stykket skildrer et ektepar som nesten bukker under fordi deres funksjonshemmede barn dør. Henrik Ibsen avslører, som vanlig, stor innsikt i menneskesinnets irrganger.