Noe tomgang, mye latter og mange sjelerisp


Gratulerer Stavanger. Nok en gang figurerer byen som bakteppe i en god spillefilmdebut.

123456
«Mannen som elsket Yngve»


«Mannen som elsket Yngve» er blitt en sår, men også morsom fortelling om Jarle Klepps kjærlighetskvaler.

Det er hardt å være 17-18 år og miste styringen på egne følelser. «Jeg er forelsket i to på en gang», gjentar Jarle Klepp fortvilet. Pappa nikker: Nei, det er ikke greit med flere damer. Men Jarles skremmende dilemma er at han dras mellom en gutt og ei jente. Skjønt kjæresten heter Katrine, er han blitt Mannen som elsker Yngve.

Heldigvis klarer regissør Stian Kristiansen å balansere det store livsalvoret med sprø, rølpete humor. Startscenen er knallgod: På klassetur til Høg-Jæren stikker Jarle, Helge og Katrine av til Brusand. Replikkene har snert, 1989-looken er festlig og de ulike Kongsgård-elevene er tatt på kornet. Å, så mye frustrasjon som slynges ut fra det nystartede Mathias Rust Band - med låter som «FitteSatanAnarkiKommando».

Men et stykke uti, mens manusforfatter Renberg og regissør Kristiansen bygger opp Jarles dilemma, detter det litt. Det finnes scener man lurer på hva de skal føre til. Retningssansen vakler, tomgangsfølelsen truer.

Men så kan man glede seg over skuespillerne. Arthur Berning er et funn som replikkjappe Helge. Ida Elise Broch skaper en Katrine som får lov til å gnistre, ikke bare være søt. Ole Christoffer Ertvaag har den vanskeligste jobben: Å spille pene, forsiktige Yngve, en gutt som ikke er som de andre.

Men i samspill med Rolf Kristian Larsen som Jarle funker han på forunderlig vis. Det blir poesi og sårbarhet i flere scener mellom de to. Og Larsen er knallgod. Det begynte i grøsseren «Fritt vilt», men nå får han vist seg i et langt mer krevende register.

I birollene er det ujevne prestasjoner, men jeg kan love at Kristoffer Joner har dere aldri sett så vakker noen gang! Jørgen Langhelle bygger glimrende opp Jarles skadeskutte far. Synd da at skikkelsen får for liten plass - her må vi vente til «Kompani Orheim» setter pappa i sentrum.

For nå gjelder det Jarle. Man føler med den stakkars tenåringen der han vikler seg inn i stadig større fortielser. Jeg tror på at han dras mot den vakre munnen til Yngve, for så i siste øyeblikk å spotte dragningen på grusomt vis idet den blir avslørt for andre.

Tomgangsfølelsen svinner som dugg for sola. Her finnes klimaksscener som er intense i all sin skam. Stian Kristiansen har klart det likevel: Å rive oss i sjela.


Les også

MANNEN SOM ELSKET YNGVE

DRAMA
Regi: Stian Kristiansen.
Manus: Tore Renberg.
Med: Rolf Kristian Larsen, Ida Elise Broch, Arthur Berning, Ole Christoffer Ertvaag. Norge 2008. 1 time 39 minutter. Aldersgrense: 11 år.

Relaterte bilder

  • USA-velkomsten sett gjennom undrende flyktningøyne

    1 2 3 4 5 6

    Historien i "The good lie" er både vond, viktig og rørende. Men gaper over for mye på en gang.

  • The Captive

    1 2 3 4 5 6

    Kanadiske Atom Egoyan grep mange med "Den søte ettertid" (1997), om ettervirkingene av en skolebussulykke i et lokalsamfunn. På senere år har han rotet seg bort i teite krimfortellinger.

  • The Hunger Games - Mockingjay part 1

    1 2 3 4 5 6

    "Mockingjay part 1" er på alle måter en gråere og hardere episode i "Hunger Games"-serien.

  • remake.me

    1 2 3 4 5 6

    I en tid da mange lager temmelige like sjangerfilmer, er det befriende at regissør Unni Straume tør å være eksperimentell.

  • Wish I was here

    1 2 3 4 5 6

    Nylig la gourmetkokken i filmen "Chef" om livet for å bli kjent med sin 10-årige sønn. Nå lærer den jødiske tobarnsfaren Aidan Bloom å gjenfinne verdien av familien.