Noe tomgang, mye latter og mange sjelerisp


Gratulerer Stavanger. Nok en gang figurerer byen som bakteppe i en god spillefilmdebut.

123456
«Mannen som elsket Yngve»


«Mannen som elsket Yngve» er blitt en sår, men også morsom fortelling om Jarle Klepps kjærlighetskvaler.

Det er hardt å være 17-18 år og miste styringen på egne følelser. «Jeg er forelsket i to på en gang», gjentar Jarle Klepp fortvilet. Pappa nikker: Nei, det er ikke greit med flere damer. Men Jarles skremmende dilemma er at han dras mellom en gutt og ei jente. Skjønt kjæresten heter Katrine, er han blitt Mannen som elsker Yngve.

Heldigvis klarer regissør Stian Kristiansen å balansere det store livsalvoret med sprø, rølpete humor. Startscenen er knallgod: På klassetur til Høg-Jæren stikker Jarle, Helge og Katrine av til Brusand. Replikkene har snert, 1989-looken er festlig og de ulike Kongsgård-elevene er tatt på kornet. Å, så mye frustrasjon som slynges ut fra det nystartede Mathias Rust Band - med låter som «FitteSatanAnarkiKommando».

Men et stykke uti, mens manusforfatter Renberg og regissør Kristiansen bygger opp Jarles dilemma, detter det litt. Det finnes scener man lurer på hva de skal føre til. Retningssansen vakler, tomgangsfølelsen truer.

Men så kan man glede seg over skuespillerne. Arthur Berning er et funn som replikkjappe Helge. Ida Elise Broch skaper en Katrine som får lov til å gnistre, ikke bare være søt. Ole Christoffer Ertvaag har den vanskeligste jobben: Å spille pene, forsiktige Yngve, en gutt som ikke er som de andre.

Men i samspill med Rolf Kristian Larsen som Jarle funker han på forunderlig vis. Det blir poesi og sårbarhet i flere scener mellom de to. Og Larsen er knallgod. Det begynte i grøsseren «Fritt vilt», men nå får han vist seg i et langt mer krevende register.

I birollene er det ujevne prestasjoner, men jeg kan love at Kristoffer Joner har dere aldri sett så vakker noen gang! Jørgen Langhelle bygger glimrende opp Jarles skadeskutte far. Synd da at skikkelsen får for liten plass - her må vi vente til «Kompani Orheim» setter pappa i sentrum.

For nå gjelder det Jarle. Man føler med den stakkars tenåringen der han vikler seg inn i stadig større fortielser. Jeg tror på at han dras mot den vakre munnen til Yngve, for så i siste øyeblikk å spotte dragningen på grusomt vis idet den blir avslørt for andre.

Tomgangsfølelsen svinner som dugg for sola. Her finnes klimaksscener som er intense i all sin skam. Stian Kristiansen har klart det likevel: Å rive oss i sjela.


Les også

MANNEN SOM ELSKET YNGVE

DRAMA
Regi: Stian Kristiansen.
Manus: Tore Renberg.
Med: Rolf Kristian Larsen, Ida Elise Broch, Arthur Berning, Ole Christoffer Ertvaag. Norge 2008. 1 time 39 minutter. Aldersgrense: 11 år.

Relaterte bilder

  • Hamlet

    1 2 3 4 5 6

    Det er sjelden at et teaterstykke varer i nesten fire timer og likevel har man ikke lyst til at det skal slutte. Regissør Kjersti Horn, hovedrolleinnehaver Torbjørn Eriksen og ensemblet for øvrig har skapt en storslått og medrivende forestilling av Shakespeares mest berømte tragedie.

  • Lille Eyolf

    1 2 3 4 5 6

    Angår "Lille Eyolf" fra 1894 oss i dag? Mer enn man kanskje ville tro. Stykket skildrer et ektepar som nesten bukker under fordi deres funksjonshemmede barn dør. Henrik Ibsen avslører, som vanlig, stor innsikt i menneskesinnets irrganger.

  • Hiv o’ hoi for et show!

    1 2 3 4 5 6

    Det vil være en underdrivelse å si at årets Sabeltann-forestilling er full av overdrivelser. Den er tettpakket. Overlesset.

  • Peer

    1 2 3 4 5 6

    Kom dere snarest til Tou Scene. Så morsom og moderne har dere aldri sett Peer Gynt før, velegnet også for barnefamilier.

  • Sommerrevyen 2014

    1 2 3 4 5 6

    Fast innslag på bygderevyer er underbuksehumor. Det som ble servert i teltet på den nye rådhusplassen i Sandnes, veksler mellom det flaue og det skikkelig lattervekkende.

  • Mot naturen

    1 2 3 4 5 6

    Anslaget seier alt: Ei ørn svevar på himmelen i majestetisk ro. Ho er fri som fuglen, har totalt overblikk, ørneblikk over det mektige, opne naturlandskapet.

  • If I Stay

    1 2 3 4 5 6

    Pussig, men to av ukas premierefilmer handler om nær døden-opplevelser. "If I Stay" kommer noe heldigere fra det enn "Heaven is for Real".

  • A Walk Among the Tombstones

    1 2 3 4 5 6

    Det er relativt bankers å sette Liam Neeson til å spille desillusjonert, forsoffen og avdanket, og han skuffer på ingen måte denne gang heller.

  • The Maze Runner

    1 2 3 4 5 6

    Dette er en slags moderne "Fluenes Herre"-historie som blandes godt sammen med "The Hunger Games", "Lost" og "Battle Royal"

  • Heaven is for Real

    1 2 3 4 5 6

    Jeg kan godt være med på en filmatisk og filosofisk-religiøs drøfting av hvorvidt et lite barn har besøkt himmelen i en nær døden-opplevelse. Men ikke når det gjøres så pinlig dårlig som i "Heaven is for Real".