Skuffende Bob Dylan i Danmark

ODENSE:

Det finnes to Dylan-er. En gammel gretten, og en gammel tøff. Odense fikk møte begge, men hovedsaklig den gamle, gretne gubben som har droppet tidligere suksessfaktorer som melodi og sang til fordel for mumling.

Skuffet

Jo da, mannen, myten og legenden og alt det der. Jeg skal ikke under noen omstendigheter bestride Dylans plass i historien. Men den knappe to timers konserten i Odense var ikke en mester verdig. Dylan spiller kun keyboards - ikke gitar - og han ser morsk, gretten og uinspiret ut. Det er gammelt nytt. Mannen er sånn, og ingen forventer et publikumsflørtende pyroshow. Han snakket faktisk én gang. «Thanks friends» mumlet han før han introduserte bandet. Overveldende...

Men det som først og fremst svikter er at mannen ikke er i stand til - eller ikke vil - føre en melodi. Han puster, peser, drøser og knurrer seg gjennom låtene. Det er ok en liten stund, men så begynner det å gnage i ørene.

Det låter ikke bra. Dylan låter rett og slett ikke bra, og da betyr det fint lite at mannen heter Bob Dylan og har en karriere og en produksjon som er helt enestående.

Gamle tøffe-Dylan

Plusspoengene går til et stødig band og til Dylan, de gangene han nærmer seg det gamle «i nærheten av melodien»-trikset, eller spiller munnspill. Vokalisten Dylan er uten tvil the weakest link. Som for eksempel på «Rollin' And Tumblin'». Den er til å kjenne igjen. «Spirit On The Water» sitter også. Det virket som om Dylan plutselig bestemte seg for å legge litt i det, og da var det flere enn menigheten som likte det de hørte. Det handler nok mer om vilje enn om evne, for Dylan kan. Det hørte vi innimellom.

Men mange ganger, altfor mange ganger, gikk det en stund før vi i det hele tatt kjente igjen låten. «It Ain't Me Babe» var en suppe, det samme var «Beyond The Horizon». Litt innovasjon er ok, men kombinasjonen ren mumling og snodige arrangementer punkterte flere låter.

Berg- og dalbane

Jeg snakket med to dansker under konserten. De to hadde reist til Reykjavik for å få med seg Dylan på mandag. Det var en helt annen konsert, sa de. Lettere, friskere og rett og slett bedre. Dylan smilte, og de to mente bestemt at han hadde danset. Nok en bekreftelse på at Bob Dylans Never Ending Tour er en berg- og dalbane av en konsertrekke. I Odense onsdag var vi stort sett vitne til dalbanen. Det var ikke noe særlig, og vi får krysse fingrene for at Stavanger blir en opptur.

Absolott fotoforbud

De danske arrangørene kroppsvisiterte samtlige 5000 som skulle inn på arenaen. Utenfor ble det satt opp vogner som fungerte som «foto-apparathoteller». Arrangørene i Stavanger har også varslet foto-forbud, men foreløpig vil de ikke konfiskere små pocketkamera.