2. mars slipper Randi Tytingvåg sitt fjerde album, men allerede nå kan du se musikkvideoen «Impatience» her på Aftenbladet.no.
– Det er en selvbiografisk sang, sier Tytingvåg.
– Det var en venninne som kom med en treffende kommentar for cirka to år siden. Hun sa: «Det er ikke det at du har dårlig tålmodighet. Du eier ikke tålmodighet!»
Tytingvåg smiler, men er tydelig seriøs.
– Og hun er et mildt vesen, som aldri pleier å si noe sånt. Derfor gjorde det inntrykk. Jeg fant ut at det var riktig.
En jordet person
Både musikkvideoen «Impatience» og det kommende albumet «Grounding» er spilt inn på Giske utenfor Ålesund, et sted med mye dynamikk, kan sangeren fortelle. Akkurat som i Tytingvågs musikalske uttrykk; det er i stadig utvikling. Denne gangen har hun hentet inn nye musikere og ny produsent. Resultat: En plate med en sterkere dragning mot singer/songwriter-tradisjonen med rock/pop-elementer – samtidig som den er godt plantet i jazzen, selvsagt.
– Vi har strippet det ned og er veldig tro mot kjernen, utgangspunktet for sangene, uten så mange musikalske kommentarer og pynt. Nå står stemmen og historiene mer i sentrum. Jeg må innrømme at jeg ikke har følt meg moden for dette før nå.
Dermed falt navnet «Grounding» helt naturlig.
– Grounding betyr jording eller fotfeste, og er et uttrykk vi også bruker i den rytmiske sangundervisningen. Det handler om kroppslig og mental tilstedeværelse. Det handler om å være jordet, som vi ville sagt i Stavanger. Jeg føler meg veldig jordet nå. Både musikalsk og privat.
Venter barn
«Jordet» og «jordingen min» går ofte igjen når Tytingvåg prater. Og er det noe som i hvert fall kommer til å ha noe å si for jordingen hennes, er det det som skal skje i juli. 33-åringen venter nemlig sitt første barn.
– Jeg tror ikke jeg kommer til å ta et større valg i livet mitt. Dette er noe jeg går inn i med ydmykhet, sier artisten, som dermed ser fram mot en ekstra utfordrende konsertsommer og -høst.
– Klart det blir en omveltning, men vi lever i 2012 og jeg har heldigvis en mann som ønsker å ta del. Dessuten har Britt-Synnøve Johansen vist at det går an å kombinere artistlivet med det å være mor. Hun er et stort forbilde for meg.
Selvtillit
Før jul sto Tytingvåg på scenen med nevnte Johansen og Hanne Sørvaag. Julekonsertene ble en stor suksess – akkurat som teaterforestillingen «MOR: Eg konne vel tenkt meg å gå heile Den kinesiske mur» måneden før. I tillegg mottok hun nylig Prins Eugens kulturpris i Sverige. Anmeldelsene fra de tidligere platene har også styrket selvtilliten.
Det er ikke rart hun har jordingen i orden.
– Jeg er tryggere – og kanskje litt mer uredd enn tidligere – samtidig som det gjør meg mer sårbar; fallhøyden er større. Alt har to sider, minst.
22. mars står hun i Teaterhallen i regi av Stavanger Jazzforum klar for å ta imot responsen fra hjemmepublikummet sitt, før turen går til Tyskland. Artisten håper folk er klar for en mer rendyrket utgave av Randi Tytingvåg.
– For meg som artist ville det vært døden å velge repetisjon. Man må våge å velge det en føler er rett for en selv. Når noe føles litt skummet, fører det som regel til noe bra.
Kommentarer