I mange tilfeller ville denne taktikken føre til en litt stusselig konsertopplevelse. Det er greit på plate, men på konsert forventer vi mer.
I tilfellet Ane Brun er det helt ok. Hun prater litt, virker blid og fornøyd, men alt handler om låtene, stemmen og formidlingen.
Stort format
Ane Brun er så definitivt i dytten om dagen. Med «Changing of the Seasons», for øyeblikket den mestselgende norske platen, har hun klart å følge opp kjempesuksessen «A Temporary Dive» fra 2005. Gårsdagens konsert viser at hun også er blitt en liveartist av litt forsiktig, men stort, format.
Brun på plate er akkurat passe trygt og passe spennede. Musikken er kompromissløs, i alle fall i forhold til avstanden til radiopopformatet. Det er nesten ironisk at hun er best kjent for den massive radiohiten «Lift Me», som hun sang sammen med Sivert Høyem. Men vanlig-Brun er langt fra utilgjengelig. Mange sliter med å kombinere disse to, men Brun ser ut til å ha knekt koden. Det fungerer på plate, og det fungerer live.
Det er Ane Brun som er stjernen her, men i rettferdighetens navn må vi også nevne bandet bestående av pianist Martin Hederos, trommis Erik Nilsson, bassist Per Björling, Linnea Olsson og Anna Rodell på henholdsvis cello og fiolin og førstekorist Nina Kinert, som var strålende.
Albumet «Changing of the Seasons» spinner rundt de fire årstidene. Fredagens konserten var også vekslende. Høstlig blåcountry, triste vinterharmonier, friske vårlige folklåter og noe som i alle fall grenser til pop, som i dette tilfellet får dekke sommeren.
Formidling
Det er lite fiksfakseri med Ane Brun. Hun driver ikke med store publikumsfrierier. Det står og faller på vokalisten, bandet og låtene. Alle tre får soleklare ståkarakterer.
Og Bruns formidlingsevne er formidabel. Som sagt, langt fra publikumsflørtende, men med en intensitet og troverdighet som overgår de aller fleste norske artister.
En sterk, intens, spennende og bunnsolid konsert.
Kommentarer