Sykt løyen mann!
At Hans Morten Hansen er en av Norges aller morsomste menn, er det absolutt ingen tvil om.
AV: elisabeth bie
– Det neste jeg husket var at en politimann var i ferd med å tegne krittstrek rundt meg.
Før Hans Morten Hansen hadde kommet så langt i sin hverdagsberetning om Hansen-livet både i sin alminnelighet og særegenhet, hadde vi ledd oss nesten skakke, gispet småsjokkert og kjent oss igjen i Hansens tanker og observasjoner. Og mer skulle det bli.
At Hans Morten Hansen er en av Norges aller morsomste menn, er det absolutt ingen tvil om. «Hansenhjørna» fortjener et langt liv – både på Stavangeren og på turné til resten av landet.
Men akkurat hva er det som gjør Hans Morten Hansen så fantastisk morsom å se og høre på? En dresskledd mann i 40-årene fra Øvre Vaulen, mutters alene på en funky belyst og dekorert scene i Stavangeren, innhyllet i djevelsk damp. Med en forestilling uten noe klart prosjekt, selv om han på forhånd signaliserte at det skulle handle mye om familien.
Hemmeligheten ligger i framføringen, timingen, fortellerteknikken og de saftige vinklingene på helt hverdagslige observasjoner og «sanne» historier. Fra det øyeblikket da Hans Morten Hansen kom røykende ut på scenen demonstrerte han en enorm humorautoritet med sin minimalistiske sceneopptreden. Vanlig snakkestemme, minimalt med mimikk og enkelt, men effektivt kroppsspråk. Denne løgnasen trenger ikke store fakter, han vet at han er bra. Han tør å la en historie vokse seg fram uten at det må være et latterpoeng i hver setning. Og når han en sjelden gang smeller til med mye stemme og fakter, som i den nærmest ekspresjonistiske Ikea-historien, er effekten ubetalelig.
Glimrende tekstmateriale henger fint sammen på aproposmåten, og Hansens betraktninger runt temaer som ordlige motsetninger (for eksempel sykt bra!), matematiske fenomener, slagord, elektrikerhumor og gifte mannfolk på byen er enkle, gjenkjennelige og utrolig morsomme. Han presenterer et knippe karakterer fra familie og barndom som virkelig får farge og liv. Historiene som først er bruddstykker veves elegant sammen til en lattervekkende helhet. Jeg kunne hørt på ham i timesvis.
Og som prikken over i-en er alle de fine, små formuleringene som er Hans Morten Hansens signatur.
Dette må oppleves!
Kommentarer