• FOTO: Trond Borgen

Kunstighetens stillstand

Tre malere formidler kunstighet som kunstens sentrale innhold.

«Kjetil Finne, Elin Melberg, Nicolay Aamodt»

Kunstgalleriet byr nå på en utstilling med tre malere, som alle viser fram ulike former for kunstighet - det er som om de understreker maleriet som kunstighetens aksjonsfelt, og menneskelivet som en kunstig tilstand, og stillstand.

Kjetil Finne

For Kjetil Finne er Monte Carlos spillekasino en fullstendig kunstig verden som både isolerer enkeltindividet og viser det fram, som på en scene. Han maler ensomme, anemiske mennesker som sitter ved underlige spillebord eller befinner seg på et golv med brede planker, som på en teaterscene. De synes alle helt fastlåst i sine situasjoner, og de er malt som flate pappfigurer i tynne malingslag, som om de er i ferd med å gå i ett med sine omgivelser. Kanskje kunne vi tolke dem som enkle metaforer for menneskets eksistensielle stillstand, inertien, lammelsen - selve livsleden. Livet som spillegalskapens sjansespill som fratar mennesket dets initiativ og aktivitet.

Disse bildene er langt mer interessante enn dem Finne sist viste i galleri Bliss, hvor både motivverdenen og innholdet hans var i ferd med å gå i stå.

Elin Melberg

Mer interessant enn i sin forrige utstilling er også Elin Melberg, som nå gjør sine malerier tredimensjonale, objektaktige, ved å henge perler på dem, som konturlinjer. Hun streker opp tegneserierutens enkle figurasjon ved hjelp av disse perlene; og hun kommenterer selve skaperakten - «Just making Art» - med de mest banale virkemidler. Dette fungerer bra, fordi Melberg så hårfint balanserer mellom oppriktigheten i materialvalget og ironien i innholdet. Melberg er nå i ferd med å finne sin egen kunstneriske stemme og en ny sikkerhet i billeduttrykket.

Nicolay Aamodt

Nicolay Aamodt vandrer gatelangs og fanger opp den vrimmelen av inntrykk som møter mennesket der. Han samler dem til en syntese av forvirrende tegn, som dels kan minne om graffiti, dels om en collage av skilt, tagging, reklame osv. Dette er tegn tømt for innhold annet enn det umiddelbart visuelle; det er tegnenes obskøne ekstase, ifølge postmodernistisk teori (Baudrillard). Og det vi ser er bymenneskets kunstige stillstand midt i all denne dynamiske bevegelsen av tegn opphopet og avsatt på maleriets flate. Malerisk dyktig og slående. Aamodt er en kunstner vi gjerne ser mer av i Stavanger.

Les også

KUNSTGALLERIET:

Kjetil Finne, Elin Melberg, Nicolay Aamodt, maleri. T.o.m. 28. okt.

Relaterte bilder

FOTO: Trond Borgen

  • God Dag

    1 2 3 4 5 6

    Alt treffer ikke like godt, men Dag Schreiner vil sørge for mange latterkuler i Stavangeren før jul.

  • Sjarmerande brakfis

    Barne- og ungdomsteatrets versjon av "Doktor Proktors prompepulver" på Rogaland Teater er ei sjarmbombe av promp, korps, rotter, kloakk og vennskap.

  • Hamlet

    1 2 3 4 5 6

    Det er sjelden at et teaterstykke varer i nesten fire timer og likevel har man ikke lyst til at det skal slutte. Regissør Kjersti Horn, hovedrolleinnehaver Torbjørn Eriksen og ensemblet for øvrig har skapt en storslått og medrivende forestilling av Shakespeares mest berømte tragedie.

  • Lille Eyolf

    1 2 3 4 5 6

    Angår "Lille Eyolf" fra 1894 oss i dag? Mer enn man kanskje ville tro. Stykket skildrer et ektepar som nesten bukker under fordi deres funksjonshemmede barn dør. Henrik Ibsen avslører, som vanlig, stor innsikt i menneskesinnets irrganger.

  • Hiv o’ hoi for et show!

    1 2 3 4 5 6

    Det vil være en underdrivelse å si at årets Sabeltann-forestilling er full av overdrivelser. Den er tettpakket. Overlesset.