Usynlig make-over til 80 mill.

Hvor er de 80 millionene blitt av? Ingen nye fløyer eller storslåtte fasadeendringer. Ingen prangende åpningsutstillinger eller bannere som roper «Nyoppusset!». Mange av dem som besøker hovedstaden og museet i løpet av sommeren vil neppe legge merke til oppussingen. Aftenpostens nettutgave, aftenposten.no, har sett nærmere på hva de 80 millionene har gått med til.

Ikke engang en liten brosjyre ved inngangen signaliserer at noe har vært gjort med det noen–og–nitti år gamle, bygget i Halvdan Svartes gate. Den røde murbygningen står som den har gjort siden kommunen bygget huset på 20–tallet, som atelier og bolig for skulptøren Gustav Vigeland.

Kun en liten nyanseforskjell i en malingsflekk på en av veggene røper arbeidet som har tatt åtte måneder å gjennomføre.

– Det er mest rør og det elektriske annlegget som måtte fikses. Det har nesten ikke vært gjort noe med huset siden det ble bygget på 20–tallet. Tidvis har vi måttet ha bøtter stående på gulvet i utstillingsrommene for å ta i mot lekkasjer fra taket. Det er ikke så stas, sier museets konservator Guri Skuggen til aftenposten.no.

Nytt kobbertak

Vigeland flyttet inn i huset i 1924, og bodde der til sin død i 1943. Annen etasje var Vigelands leilighet, mens hele første etasje fungerte som arbeidsværelser og atelier. Her står det i dag skisser og modeller av statuene i skulpturparken over gaten, sammen med byster, mindre figurer og andre skulpturer fra hele Vigelands produksjon.

– Huset er i ferd med å fredes som et prakteksemplar av norsk nyklassissisme fra 20–tallet. Vi har prøvd å gjøre alle endringer så lite merkbare som mulig, sier Skuggen.

Men selv om de synlige forandringene ved første øyekast er små, er det litt mer å se fra fugleperspektiv. Hele kobbertaket er byttet ut, og det som før stod i irrgrønn kontrast til den røde muren, er, enn så lenge, skinnende blankt, nytt kobber.

– Jeg tror blikkenslagerne som jobbet med dette fant litt stolthet i arbeidet. Det er jo en spesiell bygning, og kobbertaket er en viktig del av den. Ett eller annet sted her har de visstnok risset inn navnene sine også, sånn som mange gjorde før, sier Skuggen.

Virtuelle omvisninger

I juni åpnet museet igjen for publikum, med taler og festkonsert med Jenny Hval i bygningens indre gård, Borggården. Med to nye utstillinger, sommerkonserter hver helg, og nye virtuelle omvisninger på nett og mobil er museet klart for turistsesongen. Men av Vigelandsparkens nesten én million besøkende per år, er det bare mellom 20.000 og 25.000 som finner veien til Vigelandsmuseet.

– Jeg tror ikke folk helt vet hva de får her. Mange tror at de har sett det som er å se ved å oppleve parken. At vi bare har flere lignende skulpturer. Men Vigeland har også verker som er veldig annerledes. Her inne har vi for eksempel tidligere skulpturer som er tynnere, med et mye mer smertefullt og desperat uttrykk enn de store, sterke figurene man finner i parken. Dessuten viser vi selvfølgelig historien om kunstneren selv, sier Skuggen.

I forbindelse med oppussingen stiller museet ut fotografier, brev og film fra Vigelands tid i huset på Frogner, i utstillingen «Vigeland på Frogner» som kan sees frem til 14. august.