Annonse
Annonse

Julesanger fra knitrende plater

Gå forbi Norsk Lydinstitutt i Bjergsted og nyt synet av gamle juleplater. Inne kan du høre Bing Crosby synge White Christmas fra 1940-tallet.
Musikkbibliotekar Dag Trygve Henriksen har plukket ut Dizzie Tunes Glad Jul fra 70-tallet for å spille den i Lydinstituttets lyttekrok der alle er velkomne. (Foto: Knut S. Vindfallet)
Publisert 07.12.2007 13:23 - Oppdatert 07.12.2007 13:26

Hele 400 juleplater har musikkbibliotekar Dag Trygve Henriksen funnet fram i disse førjulstider. Utstillingen står framme til en uke ut i januar.

Händels Messias må være den kjæreste julemusikken skal en dømme etter antall innspillinger. 32 utgaver av Händels mektige verk har Dag Trygve Henriksen plukket fram. Han sveiver opp en gammel grammofon og spiller en enkeltsidig utgave av Messias spilt inn på Grammophone Monarche Record fra 1907. Perceval Allens stemme skurrer ut i rommet. Det er et akustisk opptak som virkelig høres ut som det er 100 år gammelt. Sus og støy er fremtredende, men vi kan høre at syngestil og spillestil var annerledes den gang enn i dag.

78-plater

Vi forsøker Bing Crosbys White Christmas spilt inn på 78-plate på 40-tallet. Det knitrer godt på sveivegrammofonen fra 20-30-tallet, men Crosbys stemme er umiskjennelig.

Henriksen henter fram i tur og orden: Glade jul med Sølvguttene og Olav Werner fra 50-tallet. White Christmas med Mormon Tabernacle Choir. Oj, her er Wiener Sänger Knaben. Mange gamle plater av det tradisjonsrike guttekoret fra Wien.

14 utgaver av Bachs Juleoratorium er stilt ut, mange av dem opptak fra 40-50-tallet. En utgave er med Leipziger Thormannerchor, Bachs eget kor mange hundre år tilbake.

45-plater

Henriksen leder oss med nennsom hånd over til Olavsguttenes 45-plate. Koret som Ragnvald Bjarne drev i Oslo fra 1927 til 1960 spilte denne platen inn i 50-årene. Vi passerer Louis Armstrongs julemusikk, Christmas in Scandinavia med Axel Stordahl, hvis far angivelig var fra Stavanger og Benjamin Brittens «A Ceremony of Carols».

- Jeg finner aller mest tysk, østerriksk og britisk julemusikk blant de gamle platene. Først fra 80-tallet begynner det å bli mange norske juleplater, og nå er norsk julemusikk blitt en industri, konstatererer musikkbibliotekaren. Men han finner fram Glad Jul med Dizzie Tunes fra 1977, Arne Bendiksen med Cowboynissen, 78-plate fra slutten av 50-tallet og Mons Leidvin Takle med Julens Melodier blant russiske og nederlandske innslag.

Kyrkjebø etterlyses

Han savner Sissel Kyrkjebøs første juleplate. En glad giver vil bli mottatt med takk.

- Det er nok mest klassisk musikk på Norsk Lydinstitutt. Jeg har plukket ut julemusikken fra ulike kategorier som fra oratorier og vokal. 78-platene hentes fra magasinet. Single-plater er en egen kategori, forklarer musikkbibliotekaren.

Utstillingen er åpen hverdager 8-17, og det finnes en lyttestasjon i 2. etasje der en kan teste ut julemusikken.

Del:

Mer

Annonse

Diskuter denne saken

1 antall innlegg
1
innlegg

Skriv din kommentar

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *
Etternavn *
E-post *


Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Vidar til finalen i Dana Cup

G16-laget spiller finale lørdag ettermiddag
Sport: 7 av 9 Vidar-lag til A-sluttspill

Speidere møtte kronprinsparet

Sara Wathne (17) og Sindre Sirevåg (18) valgte sommerferie på sjøen. Søndag er de Rogalands lokale håp i den internasjonale regattaen Tall Ships Race.
Lokalt: I Kristiansand

Annonse

PLATENES HISTORIE

1898: 78-platen dukker opp. Akustisk.

1925-1955: Elektriske opptak med mikrofon.

1948: LP-plater og singleplater på vei inn.

1958: LP-plater med stereo.

1980-1990: CD overtar.

Dizzie Tunes:
Musikkbibliotekar Dag Trygve Henriksen har plukket ut Dizzie Tunes Glad Jul fra 70-tallet for å spille den i Lydinstituttets lyttekrok der alle er velkomne.

Annonse

Siste Utstilling

Kundesenter

Sistesaker

Ukens kundeaviser
Skatt

Fornavn:

Etternavn:

Formuetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Inntektstoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Skattetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Annonse
Annonse
Annonse