Én manns verk – alles glede

Det hviler et kunstnerisk høytrykk over Haugesund denne sommeren. Endelig har Tjørhomsamlingen med tresnitt, linosnitt og xylografier fått et godt hjem. Nå vises størstedelen av denne samlingen med grafiske høytrykk i Haugesund Billedgalleri.

Samlingen teller ca. 250 bilder, hvorav hele 193 vises i en mønstring hvor høydepunktene henger tett. Det er ytterst sjelden i Norge at en så stor privatsamling av så høy kvalitet doneres til en kunstinstitusjon. Knirkefritt har det ikke gått – samlingen ble først gitt til Sandnes, men ble trukket tilbake da byen ikke kunne oppfylle elementære faglige og forvaltningsmessige vilkår for gaven. Det var nokså naivt å tro at en by uten billedgalleri eller annen offentlig drevet kunstformidling ville være i stand til å fatte betydningen av gaven og av håndteringen av den – at Sandnes ble et appendiks til Kulturhovedstaden var i seg selv ingen kvalifikasjon.

Saken fortsetter under bildet.

I Haugesund Billedgalleri vil man, når denne utstillingen er over, bruke en grafikksal til å vise deler av samlingen, gjerne i dialog med grafikk fra egen samling og i samarbeid med andre institusjoner og med tresnitt- eller linosnitt-kunstnere. Det planlegges også en katalog med gjengivelse av samtlige trykk i Tjørhomsamlingen.

Denne samlingen er én manns verk, nå åpent tilgjengelig og til alles glede. Ola Tjørhom har samlet betydelige trykk av norske kunstnere, både levende og døde. Han har også en god nese for tyske tresnitt – her er flotte, klassiske ekspresjonistiske bilder, som f.eks. et selvportrett av Conrad Felixmüller (1919), et fortettet, fortvilet sultmotiv av Käthe Kollwitz (1923) og «To venner» av Hermann Scherer (1924). Samlingen er ellers særlig sterk på tyske samtidstresnitt; her ligger sannsynligvis Tjørhomsamlingens viktigste bidrag ved siden av det sterke utvalget av norske høytrykk.

Her er ingen annen rød tråd enn den grafiske teknikken; det er en åpenbar con amore-samling som etter hvert nærmest må ha blitt en besettelse. Det er mye vi ikke finner her – som tresnitt av Munch, Astrup og Rumohr (bare representert med et lite xylografi); heller ikke får vi se noen tematisk konsentrasjon. Det kan heller ikke være vår forventning at en samling av denne karakter skal romme slikt. I stedet viser Tjørhomsamlingen den betydelige bredden som finnes i høytrykksteknikkenes grafiske muligheter – fra Ståle Blæsterdalens nærmest gjennomlyste, eteriske grønlandslandskap, via Svein Magnus Håvarsteins intrikate snitt i linoleum, hvor landskapet framstilles som et vakkert ornament, til Hafdis Ólafsdóttirs «Vetrarnótt», hvor landskapet forenkles til stiliserte flater, og Thomas Hestvolds svale rutemønster, hvor naturtilknytningen bare så vidt kan anes.

Yngve Zakarias' grovt tilskårne linjespill, aggressivt og poetisk på én gang, får sin absolutte motpol i Kunisada Kunichikas forfinede japanske 1800-tallstresnitt av to skuespillere. Slik kan vi fortsette gjennom hele utstillingen, hvor det ene bildet kontrasterer eller utfyller det neste, så de til sammen danner et kunstnerisk felt for nærstudier av høytrykksteknikken, i en samling som er unik i Norge. Med Tjørhomsamlingen og utstillingen av Håkon Blekens svært fine kulltegninger i samme hus, er Haugesund Billedgalleri et svært attraktivt reisemål for det kunstinteresserte publikum denne sommeren.