Takk til Aftenbladet for denne serien.

At mange ikke v i l tro det er ikke noe nytt. Vi leser om dette i Bibelen. Jesus ble hånet, men det står også om en høvedsmann som så på alt det som skjedde. Han sa når Jesus døde: "Sannelig denne mannen var Guds Sønn". For en erkjennelse. Det skjedde det som var sagt på forhånd.

Jeg sitter her å leser disse innlegg om Jesus og påskens betydning for mennesker. Skal vi bli overbevist om denne sannhet, så må vi vende oss til Han som kan det. Våre tanker strekker ikke til her, og da Jesus tok avskjed med sine disipler,sa han:Det er til gagn for dere at jeg går bort, så skal jeg sende den Hellige Ånd til dere som skal overbevise verden om synd om rettferdighet og om dom. Vi må omvende oss til Jesus,så får vi denne Ånd som OVERBEVISER om sannheten. Det nytter ikke å diskutere å høre på hverandres meninger om dette.Vi må gå til Guds Ord det som Han har gitt oss i Bibelen.Og når Den Hellige Ånd får Overbevise oss om sannheten, så blir det sann påske.Dette erfares for den som vender seg til Jesus,da får du forlatelse for all synd, og til utgang et evig liv.Da blir det oppstandelse i dit liv som vi feirer i dag.God påske.

Fra Wikipedia:Pesach (hebraisk פֶּסַח [pesaḥ]), også kalt for jødisk påske, er den største jødiske fest og den kristne påskens historiske opphav. Ordet «pesach» betyr «å gå forbi» og henviser til minne om da Moses førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt.

Min kommentar: Jesus kom til Jerusalem for å feire

den jødiske påske, pesach. Betegnelsen påske kommer

altså fra hebraisk.

Påsken representeren fremdeles den store ur-løgnen om jødene. For det kan neppe finnes noe verre sludder og vås enn ideen om at jødene drepte Jesus Kristus.

Det var romerne somdrepte ham. Romerne ville selvsagt ikke delegere makten i datidens Palestina. Det er ingenting i historien eller evangeliet som tyder på noe annet.

Å toe sin hender er å prøve å frasi seg et ansvar man ikke kan bli kvitt. For evangelisten er det ingen tvil om at Pontius Pilatus som Romerrikets representant kan vaske hender til dommedag uten å bli kvitt sin skyld.

Men makten endte – etter kamp med blant annet jødisk-kristne menigheter – i Roma, og da var løpet kjørt, for ikke å si lagt: Det var selvsagt umulig for det fortsatt eksisterende Romerriket å ha ansvaret for å ha drept sin egen Gud. Noen andre måtte ha gjort det. Noen helt annerledes enn oss.

Når katolisismen utfordres, viser imidlertid Martin Luther seg å være den verste jødehater av dem alle.

Når religionen utfordres to hundre år senere, er det Voltaire som kanskje overgår reformatoren. Enda to hundre år etter det, finner vi at konsentrasjonsleirenes helgen, den hellige pater, Maximillian Kolbe, som gikk i døden for en annen, hatet jødene intenst. Man kunne kalt det ironi, hvis ordet hadde vært dekkende.

Denne debatten er litt underlig. Som en av redaktørene i Aftenbladet vil jeg derfor presisere følgende: Påskeserien vår handler ikke først og fremst om tro og trosspørsmål - dette er et forsøk på å si noe om geografiske, historiske og kulturelle forhold i den aktuelle perioden, slik bibeltekstene og andre kilder beskriver dem. Forskning innen ulike fagfelt kan selvsagt si noe om byen Jerusalem for et par tusen år siden, og vi mener dette er interessant for våre lesere. Det er også mulig å si noe om fariseerne og deres posisjon i jødisk samfunnsliv, og hva handlinger som å legge kapper på bakken uttrykte i jødisk kultur. Slike opplysninger bør være interessante uansett hvilken religiøs tro eller overbevisning den enkelte leser måtte ha. Derfor ønsker vi velkommen også til de tre neste artiklene i serien. God påske!

Det finnes ingen bevis utenom evangeliene og noen brev til en eller annen lederskikkelse der en person med navn jesus blir nevnt (tror det er rundt 30 år etter hans død). Tekstene er skrevet 100 år etter hans død. Det finnes rundt 30 navngitte historikere i det aktuelle området i den aktuelle tidsepoken som _ikke_ nevner jesus en eneste gang.

Vi har altså ingen gjenstander som beviser hans eksistens. Tekstene om han er skrevet lenge etter hans død ikke en av disse er fra øyenvitner.

Likevel heller flest historikere mot at en person jesus fra bibelen er basert på har eksistert. Noe man kan akseptere eller ikke.

"I en tid da bibelkunnskapen i hvert fall ikke øker, er det bra at avisen vil trykke fakta om påskedramaet"

Hvilke fakta da? At det ikke finnes noe fnugg av bevis for at denne personen noen gang fantes?

Bibelkunnskapen økes, jo, og det er nok derfor antallet troende synker. Tidligere var bibelkunnskap forbeholdt noen få, og disse fortalte troende hva, hvordan og hvorfor. Nå oppdager folk selv, at det de blir fortalt ikke en gang stemmer med det som står i bibelen!

Og mens man er inne på fakta, hva med å nevne at det eldste kjente eksemplaret av bibelen(Codex Sinaiticus) ikke nevner noe om tilgivelse fra korset og at oppstandelsen ikke er gjengitt på helt samme måte?

Og at denne påsken (Pascha på gresk - der kommer påske fra!) som jesus selv feiret som skulle feire tilbakekomsten fra egypt, en plass hvor de aldri har vært i følge arkeologiske bevis og skriftlige nedtegninger.

Og at påske er egentlig "Ishtar"(uttales ca. likt det engelske "Easter"), far til Tammuz(vårguden), gift med venus (som bar egg). De tilba harer for å hedre Tammuz - noen som lurer på hvor påskeharer og påskeegg kommer fra?

Hvilke fakta snakker du om? Og fra hvilken bibelversjon?