Kundesenter
Kundesenter
Kundesenter

Verdt å vite om påsken

Oljeberget og Golgata, fariseere og esler. Aftenbladet gir deg fakta knyttet til Jesu lidelse og død.
Publisert 01.04.2009 10:14 - Oppdatert 15.04.2009 14:29

Leserne diskuterer saken

Til debatten (13 innlegg)

Tarald Aano , 04.04.2009:

Hva vi kan vite

Denne debatten er litt underlig. Som en av redaktørene i Aftenbladet vil jeg derfor presisere følgende: Påskeserien vår handler ikke først og fremst om tro og trosspørsmål - dette er et forsøk på å si noe om geografiske, historiske og kulturelle forhold i den aktuelle perioden, slik bibeltekstene og andre kilder beskriver dem. Forskning innen ulike fagfelt kan selvsagt si noe om byen Jerusalem for et par tusen år siden, og vi mener dette er interessant for våre lesere. Det er også mulig å si noe om fariseerne og deres posisjon i jødisk samfunnsliv, og hva handlinger som å legge kapper på bakken uttrykte i jødisk kultur. Slike opplysninger bør være interessante uansett hvilken religiøs tro eller overbevisning den enkelte leser måtte ha. Derfor ønsker vi velkommen også til de tre neste artiklene i serien. God påske!

Les hele innlegget

Skriv nytt innlegg

- Jesus var ikke den første oppvigleren den romerske okkupasjonsmakten tok livet av. I tiden omkring hans fødsel var det flere som ble et hode kortere, fordi de ble sett på som politisk farlige, forteller Torrey Seland, professor i Det nye testamente på Misjonshøgskolen i Stavanger.

Seland har skrevet mye av stoffet i Aftenbladets faktaserie om påsken. På de neste to sidene i Pluss trykker vi et utdrag av bibelteksten om palmesøndag, foruten at du får opplysninger om fenomener teksten nevner. Fariseere, esler og disipler er blant dem.

Skjærtorsdag, langfredag og påskedag er tema for dobbeltoppslag i den ordinære avisen, på henholdsvis kommende tirsdag, onsdag og Påskeaften (løssalgsavis).

I en tid da bibelkunnskapen i hvert fall ikke øker, er det bra at avisen vil trykke fakta om påskedramaet, mener professor Torrey Seland.

- Jesus var den tiltalte i en rettssak, men prosessen foregikk nokså kjapt og ureglementert. Han ble sendt fra den ene instans til den andre, før Pontius Pilatus dømte ham til døden, sier Seland.

Han påpeker at Jesus ikke forsvarte seg noe særlig, og ble dømt som en opprører mot romerne. På denne tiden hendte det at tiltalte hadde forsvarer, altså en advokat. Stort sett ble rike mennesker ført for retten. Med de fattige gjorde romerne kort prosess, ofte øverst på kroppen.

At Jesus ble henrettet, er bare så vidt nevnt i andre kilder enn Bibelen. Den jødiske historieskriveren Josefus omtaler begivenheten helt kort da han gjør sine opptegnelser mellom år 70 og 90 e. Kr.

Kan vi stole på bibeltekstene?

Vi har ikke de originale skriftene, men avskrift på avskrift på avskrift, opplyser professor Seland. Det eldste fragmentet av Johannesevangeliet dateres til vel 100 år etter Jesu fødsel.

- Fra denne tiden har vi ikke så mange varianter av noe annet skrift som det vi har av bibeltekstene. Det styrker sannhetsgehalten. Når vi tror at Jesus sto opp fra de døde, bygger vi på mange vitneutsagn fra mennesker som sa at de hadde møtt Jesus lys levende etter hans død. Kvinner er de første vitnene, og det betyr noe nytt, siden kvinner hadde lavere status enn menn på denne tiden, sier Seland.

Professoren forsker

i Det nye Testamente fordi hovedpersonen er så fascinerende, og hans lidelse og død lager et skille i historien. Bibelvitenskapen, som du får en smak av i Aftenbladets påskeserie, er sammensatt av et stort knippe vitenskaper, forteller Seland. Litteraturvitenskap brukes til analyse av tekstene, historievitenskap benyttes til granskning av kilder, sosiologien og sosialantropologien sørger for forståelse av samfunnet, bare for å nevne noe. Hvis han hadde levd på Jesu tid, kunne teologiprofessoren da ha stått midt i den rasende menneskemengden foran Pilatus som ropte «korsfest, korsfest»?

- Jeg håper jeg hadde vært en av disiplene, men helst ikke Peter, sier professoren, helt uvitenskapelig.

Del:

Mer

Kundesenter

Diskuter denne saken

13 antall innlegg
13
innlegg

TAKK!

Innsendt av Sverre Torgersen, 12.04.2009 15:49:03

Takk til Aftenbladet for denne serien.

At mange ikke v i l tro det er ikke noe nytt. Vi leser om dette i Bibelen. Jesus ble hånet, men det står også om en høvedsmann som så på alt det som skjedde. Han sa når Jesus døde: "Sannelig denne mannen var Guds Sønn". For en erkjennelse. Det skjedde det som var sagt på forhånd.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Golgataseieren.

Innsendt av Einar Sunde, 12.04.2009 06:41:25

Jeg sitter her å leser disse innlegg om Jesus og påskens betydning for mennesker. Skal vi bli overbevist om denne sannhet, så må vi vende oss til Han som kan det. Våre tanker strekker ikke til her, og da Jesus tok avskjed med sine disipler,sa han:Det er til gagn for dere at jeg går bort, så skal jeg sende den Hellige Ånd til dere som skal overbevise verden om synd om rettferdighet og om dom. Vi må omvende oss til Jesus,så får vi denne Ånd som OVERBEVISER om sannheten. Det nytter ikke å diskutere å høre på hverandres meninger om dette.Vi må gå til Guds Ord det som Han har gitt oss i Bibelen.Og når Den Hellige Ånd får Overbevise oss om sannheten, så blir det sann påske.Dette erfares for den som vender seg til Jesus,da får du forlatelse for all synd, og til utgang et evig liv.Da blir det oppstandelse i dit liv som vi feirer i dag.God påske.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Påske

Innsendt av Istvan Beck, 08.04.2009 01:24:37

Fra Wikipedia:Pesach (hebraisk פֶּסַח [pesaḥ]), også kalt for jødisk påske, er den største jødiske fest og den kristne påskens historiske opphav. Ordet «pesach» betyr «å gå forbi» og henviser til minne om da Moses førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt.

Min kommentar: Jesus kom til Jerusalem for å feire

den jødiske påske, pesach. Betegnelsen påske kommer

altså fra hebraisk.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Påsken er fortsatt jødehatets høytid

Innsendt av Michael Holmboe, 04.04.2009 14:51:04

Påsken representeren fremdeles den store ur-løgnen om jødene. For det kan neppe finnes noe verre sludder og vås enn ideen om at jødene drepte Jesus Kristus.

Det var romerne somdrepte ham. Romerne ville selvsagt ikke delegere makten i datidens Palestina. Det er ingenting i historien eller evangeliet som tyder på noe annet.

Å toe sin hender er å prøve å frasi seg et ansvar man ikke kan bli kvitt. For evangelisten er det ingen tvil om at Pontius Pilatus som Romerrikets representant kan vaske hender til dommedag uten å bli kvitt sin skyld.

Men makten endte – etter kamp med blant annet jødisk-kristne menigheter – i Roma, og da var løpet kjørt, for ikke å si lagt: Det var selvsagt umulig for det fortsatt eksisterende Romerriket å ha ansvaret for å ha drept sin egen Gud. Noen andre måtte ha gjort det. Noen helt annerledes enn oss.

Når katolisismen utfordres, viser imidlertid Martin Luther seg å være den verste jødehater av dem alle.

Når religionen utfordres to hundre år senere, er det Voltaire som kanskje overgår reformatoren. Enda to hundre år etter det, finner vi at konsentrasjonsleirenes helgen, den hellige pater, Maximillian Kolbe, som gikk i døden for en annen, hatet jødene intenst. Man kunne kalt det ironi, hvis ordet hadde vært dekkende.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Hva vi kan vite

Innsendt av Tarald Aano , 04.04.2009 10:30:14

Denne debatten er litt underlig. Som en av redaktørene i Aftenbladet vil jeg derfor presisere følgende: Påskeserien vår handler ikke først og fremst om tro og trosspørsmål - dette er et forsøk på å si noe om geografiske, historiske og kulturelle forhold i den aktuelle perioden, slik bibeltekstene og andre kilder beskriver dem. Forskning innen ulike fagfelt kan selvsagt si noe om byen Jerusalem for et par tusen år siden, og vi mener dette er interessant for våre lesere. Det er også mulig å si noe om fariseerne og deres posisjon i jødisk samfunnsliv, og hva handlinger som å legge kapper på bakken uttrykte i jødisk kultur. Slike opplysninger bør være interessante uansett hvilken religiøs tro eller overbevisning den enkelte leser måtte ha. Derfor ønsker vi velkommen også til de tre neste artiklene i serien. God påske!

Svar på innlegg · Nytt innlegg

bevis?

Innsendt av sigurd seim, 03.04.2009 23:18:35

Det finnes ingen bevis utenom evangeliene og noen brev til en eller annen lederskikkelse der en person med navn jesus blir nevnt (tror det er rundt 30 år etter hans død). Tekstene er skrevet 100 år etter hans død. Det finnes rundt 30 navngitte historikere i det aktuelle området i den aktuelle tidsepoken som _ikke_ nevner jesus en eneste gang.

Vi har altså ingen gjenstander som beviser hans eksistens. Tekstene om han er skrevet lenge etter hans død ikke en av disse er fra øyenvitner.

Likevel heller flest historikere mot at en person jesus fra bibelen er basert på har eksistert. Noe man kan akseptere eller ikke.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

SV: Morsomt

Til Torrey Seland:

Innsendt av Nils Nilsen, 03.04.2009 12:21:45

"I en tid da bibelkunnskapen i hvert fall ikke øker, er det bra at avisen vil trykke fakta om påskedramaet"

Hvilke fakta da? At det ikke finnes noe fnugg av bevis for at denne personen noen gang fantes?

Bibelkunnskapen økes, jo, og det er nok derfor antallet troende synker. Tidligere var bibelkunnskap forbeholdt noen få, og disse fortalte troende hva, hvordan og hvorfor. Nå oppdager folk selv, at det de blir fortalt ikke en gang stemmer med det som står i bibelen!

Og mens man er inne på fakta, hva med å nevne at det eldste kjente eksemplaret av bibelen(Codex Sinaiticus) ikke nevner noe om tilgivelse fra korset og at oppstandelsen ikke er gjengitt på helt samme måte?

Og at denne påsken (Pascha på gresk - der kommer påske fra!) som jesus selv feiret som skulle feire tilbakekomsten fra egypt, en plass hvor de aldri har vært i følge arkeologiske bevis og skriftlige nedtegninger.

Og at påske er egentlig "Ishtar"(uttales ca. likt det engelske "Easter"), far til Tammuz(vårguden), gift med venus (som bar egg). De tilba harer for å hedre Tammuz - noen som lurer på hvor påskeharer og påskeegg kommer fra?

Hvilke fakta snakker du om? Og fra hvilken bibelversjon?

Svar på innlegg · Nytt innlegg

SV: Ikkje bevis?

SV: Nei, jeg tror ikke på dem

SV: svar del 2

SV: Svar del 1.

SV: Akkurat!

Skriv din kommentar

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *
Etternavn *
E-post *


Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Kundesenter

Se video

  • Skjærtorsdag

    Hva skjedde egentlig denne uken? Fra skjærtorsdag til 1. påskedag vil biskop Ernst Baasland fortelle hva som skjedde i den stille uken. Se video

  • Langfredag

    Langfredag er en dramatisk dag i påskefortellingen. Likevel kalles den dagen for «good friday» i England, fordi dette er den gode dagen. Baasland repeterer for oss hva som skjedde langfredag. Se video

  • Påskeaften

    - Vi kaller det den stille uke men jeg skal si det er dramatikk, forteller Ernst Baasland. Kanskje påskeaften er et lite unntak, for dette var en dag hvor det ikke skjedde særlig mye. Se video

  • Første påskedag

    Hvorfor markerer vi egentlig påsken? Fra skjærtorsdag til 1. påskedag vil biskop Ernst Baasland fortelle hva som skjedde i den stille uken. Se video

Kundesenter
Kundesenter

Siste Livssyn

Siste saker

Ukens kundeaviser
Skatt

Fornavn:

Etternavn:

Formuetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Inntektstoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Skattetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Kundesenter
Kundesenter
Kundesenter
Kundesenter