2 prosent går i kirken på en vanlig søndag

Den norske kirke vil gå mer aktivt ut for å få flere folk på gudstjeneste. Bare i Estland er det færre som går i Kirken enn i Norge.

Ferske tall fra en omfattende europeisk samfunnsundersøkelse, European Social Survey (ESS), plasserer nordmenn i bunn av tabellen.

Vi er blant de minst religiøse og blant dem som går sjeldnest i kirken. Bare 10 prosent av nordmennene som har svart på undersøkelsen går i kirken én gang i måneden eller oftere. 31 land er med i undersøkelsen, og bare Estland har lavere andel faste kirkegjengere med 8,8 prosent.

Tilsvarende tall for Polen er 71,5 prosent.

Totalt sett mener forskerne Europa er «bemerkelsesverdig» sekulært.

2 prosent

Går vi til Norges aller største trossamfunn, Den norske kirke, er tallenes tale klar. Kirken trekker rundt 100.000 til gudstjeneste hver søndag. Dette er bare to prosent av befolkningen – og 2,6 prosent av medlemsmassen. Hele 80,7 prosent av oss er medlemmer i Kirken.

– Ja, slik er virkeligheten, bekrefter Vidar Kristensen i Kirkens informasjonstjeneste.

– Tallene viser at det er litt gudstjenestekrise. Det er mange gudstjenesten ikke appellerer til. Men dette betyr ikke at folk ikke er interessert i kirken. Mange er med på aktiviteter i resten av uken, sier Kristensen.

Ønsker flere

Paul Erik Wirgenes leder avdeling for menighetsutvikling i Kirkerådet. Han sier de lave besøkstallene i gudstjenestene er en av Kirkens aller største utfordringer.

– Kirken kan aldri helt hvile når ikke storparten av alle døpte går til gudstjeneste. Vi har et stykke igjen, sier han.

Wirgenes vil ikke tallfeste noe mål for besøkstallene nå.

– Men det er en sentral målsetting at flere skal gå til gudstjeneste.

Hva gjøres så for å øke andelen gudstjenestedeltakere? Den norske kirke er midt oppe i en stor reform av gudstjenesten. Målet er blant annet å gjøre kirkens møter mer tilgjengelige for folk flest.

– Gudstjenestereformen er en gjennomgripende fornyelse av gudstjenestelivet. Det handler om hva slags tekster vi preker over, hvilke bønner vi ber, hvilke salmer vi synger oghvilket språk vi bruker, utdyper Wirgenes.

Endring

En reform av gudstjenesten må til innimellom, mener han.

– Vi kan for eksempel ikke be «Fader vår» på samme måten i all tid, med «helliget vorde ditt navn». Barna mine aner ikke hva det betyr. Det er viktig at vi ikke har et fjerntog fremmedgjørende mysteriespråk i gudstjenesten.

Gudstjenestereformen handler også om mer makt til folket.

– Vi ser at de menighetene som åpner for at flere enn presten og organisten bidrar i gudstjenesten, har flere besøkende. Når folk får eierforhold til gudstjenesten, kommer flere. For eksempel kan husmorlaget bidra til høsttakkefesten og idrettslaget til en gudstjeneste om kropp og glede.

I tillegg arbeides det med en trosopplæringsreform. Menighetene skal satse mer på døpte mellom 0 og 18 år, og mange av tiltakene knyttes til gudstjenesten.

– Forskernes evaluering viser at menigheter som jobber aktivt med å involvere barn og unge, øker gudstjenestebesøket.

Klokken 11

– Hva med noe så enkelt som klokkeslettet? Kommer flere til gudstjeneste hvis den er om kvelden og ikke klokken 11?

– Det tidspunktet har nok jordbruksbakgrunn. Det var et passende tidspunkt etter morgenstellet og før ettermiddagsrunden. Ellers i Europa varierer tidspunktene veldig. Klokken 11 er ikke noe hellig tidspunkt. Jeg tror det vil bli mer vanlig med alternative tidspunkt, og det tror jeg er klokt, sier Wirgenes.

Han legger til at det er en fin tradisjon at du hvor som helst i landet kan stole på at det er en gudstjeneste klokken 11.

– Men det viktigste er at folk kommer, og at vi feirer gudstjeneste på søndagen, dagen da Jesus sto opp fra døden.

Les også