FOTO: Colorbox
Det Norske Misjonsselskap er godt fornøyd med svar fra 6 av 10 tidligere elever ved skolene deres i utlandet.
AV: ine mæland goa
Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) vil vite hvordan barn av misjonærer og andre elever ved deres internatskoler i utlandet hadde det.
I vår satte de i gang arbeidet med en spørreundersøkelse.
Bakgrunnen er at flere misjonærbarn har stått fram med historier om overgrep og omsorgssvikt. Sist ut var Grete Salomonsen Hynnekleiv, som sto fram i NRK og ba om økonomisk oppreisning for overgrep ved den norske skolen i Japan.
Organisasjonene vedgår nå at altfor mange fortellinger fra misjonærbarn har blitt «bagatellisert, overhørt og dysset ned», som det heter på NMS' nettsider.
Uenighet om metode
Spørreundersøkelsen fra NMS og NLM har vært omstridt. Grupper av misjonærbarn har ment at et spørreskjema ikke er riktig metode for å få klarhet i hvem som er utsatt for overgrep.
Undersøkelsen kunne «bidra til å dekke over og gi et fortegnet bilde av virkeligheten», skrev en tidligere elev ved den norske skolen i Japan i et leserbrev i vårt Land 12. mars.
Grete Salomonsen Hynnekleiv mener et gruppeintervju med elever som gikk på samme skole samtidig er bedre enn et skjema der en krysser av for ja eller nei.
Felles for alle
Aslaug Austbø leder arbeidet med undersøkelsen i NMS, og har forsvart fremgangsmåten.
I stedet for å dele opp arbeidet har organisasjonene valgt et felles spørreskjema til rundt 2600 tidligere elever, som spør om flere sider ved livet på internatskolen. For eksempel vet organisasjonene fra tidligere at livet etter hjemkomsten kan være vel så vanskelig for mange.
59 prosent har svart
9. mai gikk svarfristen ut, og dagen før hadde 59 prosent svart.
– Vi venter ut denne uken før vi setter strek og får det endelige tallet, opplyser Aslaug Austbø.
NMS hadde på forhånd drøftet hvilken svarprosent som var realistisk.
– Vi håpet på 60 prosent. Normisjon hadde en svarprosent på 50 i en lignende undersøkelse. Vi er veldig godt fornøyde med oppslutningen, og tror dette er et uttrykk for et ønske om å være med på å dokumentere hvordan forholdene faktisk har vært., sier Austbø.
LES RESULTATER FRA NORMISJONS UNDERSØKELSE: Vil lære av feilene (31.03.2009)
- Nå begynner arbeidet
International Research Institute of Stavanger (Iris) skal behandle de anonyme spørreskjemaene og levere en rapport til misjonsorganisasjonene. De tidligere elevene har også kunnet sende egne skjema direkte til organisasjonene om de ønsker spesiell oppfølging.
– Undersøkelsen, sammen med svarskjemaer sendt direkte til organisasjonene, vil i stor grad bestemme prosjektets videre utforming. Det er nå organisasjonene står foran den største utfordringen, sier Austbø. 15.04.2009
LES OGSÅ: - Organisasjonene har lært allerede (15.04.2009)
Misjonsorganisasjonene har innrømmet at ordningen med internatskoler langt fra foreldrene med sjeldne besøk ikke var god nok.
NMS og NLM drev mange skoler sammen, og samarbeider om en større spørreundersøkelse.
Alle tidligere elever ved organisasjonenes skoler i utlandet inviteres til å delta. Rundt 2600 personer mottar spørreskjema. I dag er de fra 18 til over 90 år.
International Research Institute of Stavanger (Iris) håndterer spørreskjemaene, som er anonyme.
NMS og NLM ber om eget brev fra dem som ønsker spesiell oppfølging.
Arbeidet munner ut i en rapport som skal danne grunnlag for videre arbeid og oppfølging.
Aslaug Austbø leder arbeidet med spørreundersøkelsen blant tidligere elever ved Det Norske Misjonsselskaps skoler i utlandet. (Foto: Eivind Hauglid, NMS)
Grete Salomonsen Hynnekleiv har brukt lang tid på å bearbeide sin barndom på misjonens internatskole i Japan. Hun har nå bedt om økonomisk oppreisning. (Foto: Torstein Øien, Fædrelandsvennen)
Kommentarer