I fjor tok han et kraftig oppgjør med bedehuskulturen da han sto fram i Aftenbladet. Saken vekket nasjonal oppsikt.
LES SAKEN: (21.05.2008)
Utpå høsten tok forlaget Samlaget kontakt. Ville Arnfinn Nordbø skrive bok om å være kristen og homofil?
- Min første tanke var «stakkar mor og far, jeg kan ikke utsette dem for dette». Men på Facebook hadde jeg nettopp fått melding fra en ung kristen homofil som hadde forsøkt å ta livet sitt. Jeg innså at jeg hadde en mulighet og dermed også ansvar for å gjøre noe, sier Nordbø.
Bedre død?
Moren og farens håndtering av sønnens legning kommer fram i bokens første del.
Faren kalte homofile unaturlige og unormale. Foreldrene gråt som de aldri hadde gjort før. «Det var fokus på kor vondt dei hadde det. Det var dei det var synd på, slik eg oppfatta det», skriver Nordbø.
Faren lot ham forstå at moren, som før hadde vært så blid og glad, ikke var til å kjenne igjen. Det var sønnens feil.
Foreldrenes utsagn om at det hadde vært bedre om han var død enn homofil, såret ham aller mest. «Aldri har eg gråte meg så sårt i søvn», skriver han, og oppsummerer: «Det er eit stort ansvar å vere forelder».
Moren og faren går langt for å overbevise sønnen om at han lever i synd. Foreldrene ser helst at forholdet til kjæresten Bjørnar Buhaug tar slutt og at han lever i sølibat. Arnfinn Nordbø skriver at det er hos kjærestens foreldre han føler han kommer hjem.
LES BOKANMELDELSEN: Et sterkt vitnesbyrd
Glad i foreldrene
- Hvorfor går du så langt i kritikken av mor og far?
- Den nakne sannheten må fram. Jeg kunne ikke skrive at jeg «møtte motstand hjemme», da ville ingen forstå. Jeg har hatt store samvittighetskvaler. Men jeg håper min families historie kan føre til at andre foreldre ikke gjør de samme feilene. For å få en bred debatt og refleksjon i de konservative miljøene, var det dessverre nødvendig å fortelle ærlig og direkte hvordan jeg har blitt møtt.
Nordbø mener ikke at han henger ut foreldrene sine.
- Flere steder skriver jeg at de gjør dette av kjærlighet. De tror at jeg kommer til å havne i evig pine i helvete, og de må redde meg. Det samme mener miljøet de er del av, og det er ikke lett å bryte ut. Mor og far er gode mennesker, og jeg er veldig glad i dem, sier Nordbø.
- Ikke hevn
- Kan boken gjøre forholdet ditt til familien verre?
- Nei, det tror jeg ikke. Jeg håper jeg kan åpne øynene deres. Kanskje kan jeg bli møtt med litt mer ydmykhet og forståelse for at dette ikke er svart-hvitt. Det finnes teologer som mener homofilt samliv ikke er synd.
- Tror du foreldrene dine noen gang vil snu i homofilisynet?
- Nei, det tror jeg er utopisk. For dem og miljøet de går i er homofili verdens største og ekleste synd.
- Noen kan oppfatte deg som en sint og såret sønn. Er du ute etter hevn?
- Nei. I den grad jeg hadde behov for å si fra om egen urettferdighet gjorde jeg det i saken i Aftenbladet i fjor. Boken har jeg skrevet for å vise andre homofile som er i skapet at det er rett å stå fram. Jeg har det bedre enn noen gang nå. I tillegg håper jeg boken kan bidra til noe mer ydmykhet rundt temaet i de kristne konservative miljøene.
STILL DINE SPØRSMÅL:
Fordommer
Lederne av kristne organisasjoner har et klart ansvar når de omtaler homofili, mener Nordbø.
- De må ta et oppgjør med måten de snakker om og møter homofile. Når de uttaler seg i mediene, kan de være mindre bastante og få med at også homofile er skapt av Gud. Norsk Luthersk Misjonssamband, som min familie tilhører, bør la homofile komme til skolene sine. Dersom unge kristne får se og snakke med en homofil, tror jeg vi i stor grad får bort fordommer og hat. Da er det meste gjort. Forkynnere og ansatte bør også få kurs og veiledning i hvordan de skal snakke om og med homofile.
Onsdag kveld møter du Arnfinn Nordbø i Tv Aftenbladet.
LES OGSÅ: Faren vil ikke kommentere boken
Kommentarer