Stadig flere utsenderorganisasjoner tilbyr i dag kurs for familier som reiser til utlandet.
Norut, interesseorganisasjonen for nordmenn med utenlandsoppvekst, merker økt pågang.
- Det er noe helt annet å være misjonærbarn i dag enn for 10- 15 år siden. Misjonsorganisasjonene er blitt mye mer bevisste på ansvaret de har overfor misjonærenes familie, sier Audhild Steinnes i Norut.
Det Norske Misjonsselskap (NMS) bruker Noruts fagpersoner på forberedelseskursene for misjonærer.
Inn for landing
NMS sender også egne representanter på hjemmebesøk til familier som vil reise ut som misjonærer. Dersom foreldre eller barn av ulike grunner ikke er rustet til å reise ut, får de ikke reise.
Norut arrangerer hvert år «Inn for landing»-kurs for tenåringer som kommer hjem fra en oppvekst i utlandet.
Hvert år inviterer interesseorganisasjonen bedrifter og utsenderorganisasjoner til et seminar der familiepolitikk er på dagsorden.
Møt misjonærfamilien der mor og far setter foreldrerollen foran misjonærrollen: - Vi reiste ut som familie
Også oljeselskaper og bistandsorganisasjoner er sitt ansvar bevisst. StatoilHydro tilbyr språkkurs, innføring i lokal kultur i nytt hjemland og møte med familien før avreise for å forberede dem. Ved ankomst gis en introduksjon til den nye hjemlandet, opplyser Tone Rognstad, direktør for rekruttering.
Bevissthet
Fagpersoner i Norut blir ifølge Audhild Steinnes spurt om å holde foredrag ute i bedriftene.
- Vi vil gjerne bidra mer, men er avhengig av midler, sier hun.
Hvorfor er utsenderorganisasjoner blitt mer bevisste på barna og familiene? Mye skyldes at samfunnet er blitt mer familieorientert. Barns rettigheter er slått fast i Barnekonvensjonen.
- Men vi må også takke alle dem som har fortalt om oppveksten i utlandet, sier Aslaug Austbø, prosjektleder for «Flerkulturell oppvekst» i NMS.
Siden Kari Grasmo offentlig fortalte om overgrep ved den norske skolen i Japan i 1989, har flere misjonærbarn sagt ifra. I fjor sa Kirsten Oustorp, tidligere misjonærbarn i Kenya, at hun ble utsatt for overgrep i barndommen. Sist ut er Grete Salomonsen Hynnekleiv, som fortalte sin historie i en NRK-dokumentar før påske.
Endring
- Disse stemmene har vært helt nødvendige, og de har ført til store endringer. Misjonen gjorde noe med bemanningssituasjonen på internatskolene, perioden barna var borte fra foreldrene ble kortet ned og de yngste barna fikk undervisning hjemme. Nå har NMS avviklet alle sine internatskoler, sier Austbø.
Men organisasjonene vedgår at altfor mange fortellinger «ble bagatellisert, overhørt og dysset ned», som det heter på NMS' nettsider.
Sammen med Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har organisasjonen derfor valgt å sende ut en spørreundersøkelse til rundt 2500 tidligere elever ved internatskoler i utlandet.
- Vi ønsker å bidra til en større åpenhet rundt det som har vært vanskelig å snakke om. Både gode og vonde erfaringer skal få komme fram og bli tatt på alvor, sier Austbø.
Tar oppgjør
Undersøkelsen er del av et større prosjekt der misjonsorganisasjonene vil lære av fortiden.
- Foreldrene gjorde valg på vegne av barna, men det er viktig å gjøre oppmerksom på at de var del av et system som ga dem få alternativer. Da må vi som representanter for systemet ta det ansvaret som ligger på oss. Vi ønsker informasjon slik at vi kan ta et nødvendig oppgjør med ordninger som har hatt negative konsekvenser.
Svarene organisasjonene får skal brukes til å avgjøre videre oppfølging av tidligere elever.
- Vi går bredt ut, og spør både om tiden i utlandet og tiden etterpå. Mange forteller at det er tiden etter hjemkomsten som oppleves vanskeligst, sier Aslaug Austbø.
Arbeidet skal også gi konsekvenser for dagens arbeid ute.
- For eksempel støtter NMS flere lokale internatskoler i landene vi arbeider i. Vi må se på bemanningen, om vi har gode nok rutiner for å hindre overgrep og omsorgssvikt og om det finnes alternativer til internat noen steder. Det er et mål å arbeide for at barn får et skoletilbud der de bor, sier prosjektlederen.
Kommentarer