Ernst O. Baasland gikk nylig av som biskop i Stavanger, og mange trodde etterfølgeren hans skulle bli Kjetil Aano. Sistnevnte hadde fått flest stemmer både lokalt, fra biskopene og fra Kirkerådet.
Men så, fredag 19. juni, trakk Giske en overraskende kanin opp av hatten. Erling J. Pettersen blir ny biskop.
«
Typisk Giske,» sa KrF-leder Dagfinn Høybråten.
«Ayatolla Giske», sa Randaberg-prest Håvard Eidhamar.
Flere leserbrevskribenter ba Erling J. Pettersen trekke sitt kandidatur og gi jobben til Kjetil Aano.
LES OGSÅ: Mer pepper til Giske etter bispevalg
Pettersen sier han aldri vurderte å takke nei.
- Jeg forstår at folk reagerer på at Kjetil Aano ikke ble valgt. Men vi er nå fire i bispekollegiet som lå på andre plass, og det var ikke så store reaksjoner da de andre ble utnevnt. Jeg er trygg på at jeg har tillit, sier Pettersen.
Dette er ikke den første konfliktfylte bispeunevnelsen. Se flere her
Staten bestemmer
I dagens bispevalgordning er stemmene fra menighetsrådene, prestene, prostene og professorene bare rådgivende. Det samme er de begrunnede prioriteringene fra Kirkerådet og biskopene. Statsråden gjør en selvstendig vurdering av hvem som er best egnet.
- Kongen i kirkelig statsråd kan utnevne den man finner egnet. En må ikke velge en av de tre med flest stemmer, sier kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen.
Det har imidlertid vært en forståelse mellom kirke og regjering om at man velger en av de tre på topp.
50-50
- En forsøksordning for noen år siden la opp til at en måtte velge en av de tre med flest stemmer. Det har det blitt en slags enighet om å følge det, sier ekspedisjonssjef Ingrid Vad Nilsen i Kultur- og kirkedepartementet.
Ifølge Johnsen i Kirkerådet har praksis variert med ulike statsråder.
- Denne regjeringen har valgt førstekandidaten i om lag halvparten av utnevnelsene. I de resterende har en valgt nummer to eller tre, opplyser Johnsen.
Mer makt til kirken
- Nå arbeider vi med en helt ny ordning. Kirkeforliket fra Stortinget i fjor legger opp til mer myndighet til de kirkelige organer, sier Johnsen.
- Betyr det at statsråden skal holde «fingrene av fatet»?
- Ja, ifølge forliket skal valgte kirkelige organer avgjøre bispeutnevnelser, sier Johnsen.
Kirkemøtet (øverste representative organ i Kirken) ønsker at den kandidaten som får flest stemmer fra kirkens organer, blir biskop. Uten regjeringens inngripen.
2012
Det er ennå et stykke fram før ny bispevalgordning er på plass.
- En grunnlovsendring må vedtas i neste stortingsperiode, og først etter kirkevalgene i 2011. Så må endringene utformes. Derfor ser vi for oss at det trår i kraft i 2012-2013, sier kirkerådsdirektøren.
Han ser få hindringer for «toget som er satt på sporet».
- Et flertall i det politiske miljø mener det er på høy tid at myndigheten blir overført til Kirken, sier Johnsen.
Utålmodig
Kirkerådsdirektøren mener tiden er overmoden for at kirken får utnevne egne ledere.
Men han kan altså ikke hevde at regjeringen og Giske har gjort noe ulovlig.
Det er også Ingrid Vad Nilsen i Kultur- og kirkedepartementet klar på:
- Det er helt legitimt det som har skjedd. Vi har ikke bispevalg, men bispeutnevning, i Norge.
Den nye Stavanger-biskopen Erling J. Pettersen ønsker at Kirken selv skal utnevne biskoper i framtiden. Han ønsker et sentralt organ under Kirkemøtet, som tenker helhetlig og ikke bare tar lokale hensyn.
Hva mener du om bispevalget i Stavanger? Les flere saker og meninger under, eller skriv din mening.
Se grafikk: Stavanger-biskopene siden 1925
Kommentarer