Kirken strever med å få til en god valgordning for menighets- og bispedømmeråd. For dårlig informasjon og for vanskelig ordning, er kritikken.
AV: marie rein bore
Dette er viktige funn i den velgerundersøkelsen som er gjennomført etter høstens kirkevalg. Men undersøkelsen viser også at det har blitt en større bredde blant velgerne.
Undersøkelsen skulle kartlegge hvorvidt stortingspolitikernes krav til en demokratireform i Den norske kirke er innfridd i og med kirkevalget 2011. En slik reform er stilt som betingelse for at Stortinget skal vedta endringer om forholdet mellom stat og kirke, og for at kirken selv kan utnevne biskoper. Et helt sentralt spørsmål har vært om kirkemedlemmene har fått reelle valgmuligheter ved valg av kandidater til menighetsråd og til bispedømmeråd. Og der konkluderes det med at foreløpig er ikke disse kravene godt nok oppfylt.
Kirken har nå hatt to runder der valgene har skjedd samtidig med politiske valg. Det første var ved stortingsvalget i 2009, det andre ved kommunevalget nå sist høst. Undersøkelsen viser at folk er positive til å plassere kirkevalg på samme tid og sted som politiske valg. Velgeroppslutningen har økt, rundt 25 prosent som stemte ved kirkevalget sist høst, stemte for første gang. Og blant velgerne har det blitt større bredde, både når det gjelder kirkelige oppfatninger, kristen selvoppfatning og partipolitisk tilhørighet.
Men undersøkelsen viser at mange følte de manglet nok informasjon om kandidatene, og det var en viktig grunn til at mange ikke stemte. Dessuten var det forholdsvis mange velgere som var i tvil om hvordan stemmeseddelen ved kirkevalget skulle fylles ut. Ved valg på nye bispedømmeråd siste høst ble hele 9,1 prosent av stemmesedlene forkastet fordi de var galt fylt ut.
STEMTE MEST: Møre og Hamar var de to bispedømmene som hadde størst velgeroppmøte ved kirkevalget på menighetsråd og bispedømmeråd i 2011.
Oppmøteprosent var på henholdsvis 17,47 og 17,48.
STEMTE MINST: Oslo bispedømme hadde lavest velgeroppmøte med 8,28 prosent.
PÅ MIDTEN: Stavanger bispedømme lå litt under landsgjennomsnittet med et oppmøte på 13, 24 prosent. Landssnittet var 13, 47.
Det har blitt større trosmessig og politisk bredde blant de som nå stemmer ved kirkevalgene. (Foto: Scanpix)
Kommentarer