- Jesus var ikke den første oppvigleren den romerske okkupasjonsmakten tok livet av. I tiden omkring hans fødsel var det flere som ble et hode kortere, fordi de ble sett på som politisk farlige, forteller Torrey Seland, professor i Det nye testamente på Misjonshøgskolen i Stavanger.
Seland har skrevet mye av stoffet i Aftenbladets faktaserie om påsken. På de neste to sidene i Pluss trykker vi et utdrag av bibelteksten om palmesøndag, foruten at du får opplysninger om fenomener teksten nevner. Fariseere, esler og disipler er blant dem.
Skjærtorsdag, langfredag og påskedag er tema for dobbeltoppslag i den ordinære avisen, på henholdsvis kommende tirsdag, onsdag og Påskeaften (løssalgsavis).
I en tid da bibelkunnskapen i hvert fall ikke øker, er det bra at avisen vil trykke fakta om påskedramaet, mener professor Torrey Seland.
- Jesus var den tiltalte i en rettssak, men prosessen foregikk nokså kjapt og ureglementert. Han ble sendt fra den ene instans til den andre, før Pontius Pilatus dømte ham til døden, sier Seland.
Han påpeker at Jesus ikke forsvarte seg noe særlig, og ble dømt som en opprører mot romerne. På denne tiden hendte det at tiltalte hadde forsvarer, altså en advokat. Stort sett ble rike mennesker ført for retten. Med de fattige gjorde romerne kort prosess, ofte øverst på kroppen.
At Jesus ble henrettet, er bare så vidt nevnt i andre kilder enn Bibelen. Den jødiske historieskriveren Josefus omtaler begivenheten helt kort da han gjør sine opptegnelser mellom år 70 og 90 e. Kr.
Kan vi stole på bibeltekstene?
Vi har ikke de originale skriftene, men avskrift på avskrift på avskrift, opplyser professor Seland. Det eldste fragmentet av Johannesevangeliet dateres til vel 100 år etter Jesu fødsel.
- Fra denne tiden har vi ikke så mange varianter av noe annet skrift som det vi har av bibeltekstene. Det styrker sannhetsgehalten. Når vi tror at Jesus sto opp fra de døde, bygger vi på mange vitneutsagn fra mennesker som sa at de hadde møtt Jesus lys levende etter hans død. Kvinner er de første vitnene, og det betyr noe nytt, siden kvinner hadde lavere status enn menn på denne tiden, sier Seland.
Professoren forsker
i Det nye Testamente fordi hovedpersonen er så fascinerende, og hans lidelse og død lager et skille i historien. Bibelvitenskapen, som du får en smak av i Aftenbladets påskeserie, er sammensatt av et stort knippe vitenskaper, forteller Seland. Litteraturvitenskap brukes til analyse av tekstene, historievitenskap benyttes til granskning av kilder, sosiologien og sosialantropologien sørger for forståelse av samfunnet, bare for å nevne noe. Hvis han hadde levd på Jesu tid, kunne teologiprofessoren da ha stått midt i den rasende menneskemengden foran Pilatus som ropte «korsfest, korsfest»?
- Jeg håper jeg hadde vært en av disiplene, men helst ikke Peter, sier professoren, helt uvitenskapelig.
Kommentarer