Data

Blir du stresset av å lese på skjerm?

Ja

 

Nei

 

Leseforsker Anne Mangen.

Leserne diskuterer saken

Til debatten (3 innlegg)

Tor Salomonsen, 04.12.2008:

Teksten må passe mediet

Språket tilpasser seg teknologien, men Anne Mangen drømmer om det motsatte.

Tekst skrevet for papir egner seg ikke like godt for skjerm. Nei, selvsagt. De som skriver godt for skjerm skriver annerledes. De vet at leserne hopper fra høydepunkt til høydepunkt og først går i dybden når de treffer noe de finner interessant. Det krever et strammere språk, ikke uten nyanser, men uten ull og floskler. Mangen kunne godt hatt et mer nyansert syn på om tekst skrevet for papir fortsatt bør være forbilde og målestokk for all leseopplevelse. Aftenbladets artikkel tyder ikke på at hun stiller spørsmål om det.

Les hele innlegget

Skriv nytt innlegg

Mangen er førsteamanuensis ved Lesesenteret ved universitetet i Stavanger. Nylig publiserte hun en artikkel om lesing på skjerm i fagbladet Journal of Research in Reading.

Ei bok å holde i

Der skriver hun blant annet at fordi vi holder teksten i hånda og blar når vi leser ei bok, gir det oss et tettere forhold til innholdet. Bokstavene står i ro, og du trenger ikke klikke noen steder for å komme videre, og teksten forsvinner ikke og forandrer seg ikke slik den gjør på en skjerm. Du blar i en bok, holder den i hånden, du kan lukte på den og brette arkene. Du kan enkelt se hvor lang teksten er.

– Det håndfaste ved en bok hjelper oss å huske innholdet. Denne funksjonen har ikke en pc, som rommer et utall ulike tekster, bilder, film eller lyd. Det er ingen fysisk sammenheng mellom pc-en og innholdet, slik som det er med en bok, sier Mangen.

Ukritisk hyllest

Mangen tror tekstens flyktighet på en skjerm kan gjøre noe med læringsutbyttet. Det er blant annet vanskeligere å ha begrep om hvor lang teksten er. Den stadige klikkingen for å komme framover i teksten, tar oppmerksomhet som burde vært brukt på lesingen.

Dessuten er lesing på skjermens premisser svært selektiv og fragmentert, og ofte fokusert ut fra midten av skjermbildet. Hun ønsker ikke å framstå som en dommedagspredikant, men understreker at det er viktig å ha et kritisk perspektiv på ulike teknologiers styrker og svakheter.

– Det er en tendens til ukritisk hyllest av alt nytt, selv om det er forsket lite på utbyttet av for eksempel databruk i barnehagen. Jeg etterlyser et mer nyansert syn på alle teknologier, sier Mangen.

Nye tester

Artikkelen hennes er basert på teorier fra fenomenologi, oppmerksomhetspsykologi og kognitiv psykologi. Hun gleder seg til å teste teoriene ut på Lesesenteret, blant annet ved å bruke øyebevegelseslaboratoriet for å undersøke hvordan vi leser tekst på ulike plattformer.

– Mange lærebøker har i dag medfølgende nettsteder hvor elevene kan gå inn for å fordype seg. Det er viktig å studere hvor effektivt dette er, sier Mangen.

Egne bilder

Dessuten mener Mangen at såkalte hypertekstfortellinger er dårlig egnet til å la barn skape sine egne bilder. Leseren distraheres av muligheten til hele tiden å kunne klikke seg videre. Opplevelsen bærer ofte preg av en «prøve-og-feile»-metode der man klikker rundt for å se hva som skjer. Hypertekst-teknologien har ikke sin styrke i å legge til rette for kontemplative leseopplevelser som krever tid og fordypning. Når vi setter oss ned foran datamaskinen, forventer vi at vi skal kunne gjøre noe med teksten, i form av klikking, blaing i skjermbildet, og at dette vil føre til synlige forandringer på skjermen. Vi er dermed i utgangspunktet mer utålmodige foran pc-en enn med en bok, mener Mangen.

– Dataspill appellerer selvsagt til innlevelse hos spilleren, men dette er en annen type innlevelse enn den som skapes av ren skriftspråklig tekst. Som medium for lesing av tekst er skjermen dårlig egnet. Når folk kommer over en lang tekst på skjermen, velger jo mange å skrive den ut for å lese den.

Mangen synes det er interessant at de såkalte leseplatene, som lar deg lese nedlastbare bøker på elektronisk papir, bygger på mange av bokens styrker. Du kan holde den som en bok, og måten du «blar» fra side til side minner mye om å bla i en bok.

Diskuter denne saken

3

innlegg

Hypertekst

Innsendt av Thomas Misund Hansen, 04.12.2008 22:40:34

I 1945 (i artikkelen "As We May Think" (tilgjengelig på nett, men Aftenbladet tillater ikke lenker i kommentarer)) fastslo Vannevar Bush at mennesker ikke tenker lineært, mens bøker er begrenset til å lagre lineær tekst.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på Aftenbladet.no:
1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Aftenbladet.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på Aftenbladet.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.
Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

Leit med et så ensidig utgangspunkt

Innsendt av Eirik Newth, 04.12.2008 20:44:03

Jeg håper nesten journalisten har spisset Mangens uttalelser kraftig i dette intervjuet, for her ser det vitterlig ut til at leseforskeren har bestemt seg på forhånd. Bak hver setning over ligger premisset om lesing mellom to permer som implisitt godt, mens nye tekstformer og genre er tvilsomme.

Ikke at det overrasker, selvsagt: denne holdningen er også svært utbredt blant lærere, hvilket fører til at skolen overlater ansvaret for å bygge opp kompetanse innen digital lesning til elevene selv. Dypere innsikt i det som nå er de mest brukte tekstformene må man tydeligvis søke andre steder...

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på Aftenbladet.no:
1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Aftenbladet.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på Aftenbladet.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.
Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

Teksten må passe mediet

Innsendt av Tor Salomonsen, 04.12.2008 10:05:34

Språket tilpasser seg teknologien, men Anne Mangen drømmer om det motsatte.

Tekst skrevet for papir egner seg ikke like godt for skjerm. Nei, selvsagt. De som skriver godt for skjerm skriver annerledes. De vet at leserne hopper fra høydepunkt til høydepunkt og først går i dybden når de treffer noe de finner interessant. Det krever et strammere språk, ikke uten nyanser, men uten ull og floskler. Mangen kunne godt hatt et mer nyansert syn på om tekst skrevet for papir fortsatt bør være forbilde og målestokk for all leseopplevelse. Aftenbladets artikkel tyder ikke på at hun stiller spørsmål om det.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på Aftenbladet.no:
1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Aftenbladet.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på Aftenbladet.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.
Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

Skriv din kommentar

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på Aftenbladet.no:
1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Aftenbladet.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på Aftenbladet.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.
Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.