I dag er antennene en fare for alle som beveger seg inn i Vigreskogen. (Foto: Geir Sveen)

Fra disse kjente mastene i Vigreskogen ved RV 44 er det sendt millionvis av meldinger til skip over hele verden. (Foto: Geir Sveen)

SLUTT: En epoke er over. Mastemontørene Olav Knarrum(til venstre) og Jann Bjortjønnli fra Bravida løsner de rette skruene slik at en av de store teppe- antennene i Vigreskogen kan legges fint ned på bakken. (Foto: Geir Sveen)

VIGRE: Bare tre av de høye tårnmastene ved Rogaland radios anlegg i Vigreskogen ved Nærbø blir trolig stående. I tillegg vil man forsøke å bevare en av de store teppe-antennene mellom mastene.

- For dette er en viktig del av norsk telehistorie, forklarer Egil Reimers i Norsk Telemuseum.

Begivenhet
Da anlegget ble åpnet i 1961, var det en av de store tele-begivenhetene her i landet. Med et sveiv på telefonen kunne folk få kontakt med skip på de sju hav, og Rogaland radio ble kjent som en av de fremste kystradiostasjonene i verden.

Telgramekspedisjon via kortbølge var den dominerende tjenesten i starten. Bare i 1963 ble det sendt 538.000 telegrammer, og bare på sendestasjonen kunne det være 19 medarbeidere på vakt om gangen.

Anlegget besto av ti master, hver på 50 meter. Mastene bar store teppeantenner med tråder på kryss og tvers som i et gigantisk spindelvev eller fiskenett. Alt ble plassert i et spesielt mønster slik at Vigreskogen dekket sendinger til nesten alle verdens hjørner.

Konkurranse
På 1970-tallet møtte imidlertid telegrammet konkurranse. Først tok telefon på kortbølgen over en del av trafikken, og snart kom også radioteleks og satellittsamband.

- Fra 1985 til 1990 ble det mindre og mindre bruk for anlegget. I 1994 ble det bare sendt 25.000 telegrammer, forklarer Egil Reimers i Norsk telemuseum.

Derfor går anlegget nå i bakken. Museet og Telenor gjennom Bravida, står bak demonteringen. Arbeidet startet fredag. Det er fortsatt ikke endelig bestemt hvor mange antenner som skal bort.

Fredet
- I utgangspunktet er hele anlegget fredet som industrielt kulturminne i Telenor verneplan, men det sier seg selv at det vil være veldig dyrt og upraktisk å ta vare på hele anlegget, forklarer Reimers.

Nå er det først og fremst sikkerhetshensyn som gjør at antennetrådene tas ned. Store skilt har lenge advart mot faren for nedfall, og det er forbudt å gå under antennene.

- Men ved å ta vare på tre av tårnmastene og en stor teppeantenne, får vi vist hvordan dette anlegget var, sier Egil Reimers.

geir.sveen@aftenbladet.no