For langt: - Vi er blitt ekstremt individualistiske og ikke-troende i Norge. Karikaturene viser at vi ikke bare har glemt det som var hellig i vår kultur, vi har også glemt at noe er hellig for andre, sier Aud Jorunn Aano.

- Personlig ble jeg i sin tid støtt av filmen «Life of Brian». Kanskje skulle vi være modigere til å si fra, sier hun.

Religiøst og sladder
Aud Jorunn Aano leder Internasjonalt bibliotek ved Stavanger bibliotek. Der låner hun ut bøker og blader på 50 språk til Stavangers innvandrede befolkning, som er blant bibliotekets ivrigste brukere. Religiøs litteratur er populært. Men det hotteste utlånsobjektet er det pakistanske damebladet «Weekly Akhbar» og det arabiske «Sayedaty», begge ifølge Aano like fulle av Brad Pitt som vestlige ukeblader.

Konflikten i kjølvannet av Muhammed-karikaturene angår henne på mange plan: I den daglige jobben med å utbre litteratur - også den som noen mener er støtende; som leder i ytringsfrihetsutvalget i Norsk Bibliotekforening; som mangeårig pådriver i vennskapsby-samarbeidet med Nablus på den palestinske Vestbredden; som kristen - og som mor: Aanos studentdatter Maria er i Beirut i Libanon, der demonstranter tente på det danske konsulatet søndag.

- Det er ikke kjekt i det hele tatt. Men jeg snakket med henne mange ganger i går. Hun visste ingenting om angrepet på konsulatet før ambassaden ringte henne.

Lei og såret
Aud Jorunn Aano så Jyllands-Postens tegninger av Muhammed, blant annet med en bombe på hodet, da hun var på vei hjem fra en stor informasjons- og ytringsfrihetskonferanse i det muslimske Tunisia i fjor høst.

- Informasjon flyter fort i en verden der gapet mellom fattige og rike samtidig blir større. Avisen burde visst at profeten er det helligste symbolet i islam. Vel bruker Osama bin Laden Muhammed som forbilde. Men Herrens motstandshær i Uganda, som kidnapper barn og tvinger dem til å drepe, hevder å følge Jesus. Vi må altså ikke ta de underlige av-artene av religion og framstille dem som sentrale, mener Aano.

Hun er likevel skremt over de voldsomme reaksjonene. - Angrep på ambassader er kriminelt og ekstremt.

I vennskapsbyen Nablus har hun vært 17 ganger. - Selvfølgelig blir jeg lei meg når jeg hører at noen der erklærer at nordmenn generelt ikke er velkomne på grunn av karikaturene. Vi har slåss så godt vi har kunnet for folk der. Men vi her i Stavanger må ikke gå i samme felle overfor muslimer: I vår fortvilelse, mangel på forståelse, redsel og kanskje sinne må vi ikke skjære folk over én kam. I tillegg gjelder det å huske at mange av muslimene som bor her, har flyktet fra disse samfunnene, sier Aano.

I hyllene på Stavanger bibliotek står bøker som har provosert folks følelsesliv opp gjennom tidene: «Uten en tråd», «Sataniske vers», «Ikke uten min datter». - Ja, vi har mye som noen ikke liker, og det skal vi ha i et land med ytringsfrihet. Det pleier jeg å si når jeg har grupper av nye innvandrere på omvisning.

- Har noen aksjonert mot bøker de misliker?

- For fire år siden var det noen som lånte dårlig skrevne amerikanske bøker om kvinneundertrykking i Saudi-Arabia, skar ut selve innholdet og leverte bare permene tilbake. Men jeg har aldri møtt noen som har vært skikkelig sinte, sier Aud Jorunn Aano.