Bergens-advokaten har i over 23 år hatt advokatpraksis og vet godt hvordan mennesker kan kvernes i det offentlige systemet. Han peker blant annet på at politikerne opp gjennom årene har fjernet en mengde reguleringer som nettopp var til for å fange opp de som falt utenfor systemet.

- Politikerne må snart skjønne at lovene de selv har vedtatt, virker mot sin hensikt, mener Flatebø.

Plikter å vise skjønn
Han understreker at saksbehandlere i offentlige instanser plikter å vise skjønn. Hans erfaringer er at skjønnet som oftest går i fordel Staten og virker negativt for klienten.

- Offentlig ansatte gjemmer seg stort sett bare bak lovparagrafer som blir trædd ned over hodene på dem. Flere forholder seg ikke til menneskeskjebner, men bare til tallene som viser beløp som skal kreves inn. Loven krever at offentlig ansatte skal bruke sunn fornuft, sier Flatebø.

- Staten er verst
Mennesker som har gått til grunne har også advokat Paul Rynning i Farsund opplevd. - Staten er helt klart den verste kreditoren og vanskeligst å finne løsninger med. Folk som havner utenfor, slutter å leve. Systemet fører til kynisk og strukturell vold mot enkeltmennesket. Hvorfor er penger så viktige å verne om at vi ofrer liv? Det ironiske er at alle ville tjent mye mer penger med en annen håndtering av gjeldsofre, sier Rynning.

Namsmann Ove Gunnar Silgjerd i Stavanger understreker at det ofte er flere grunner til at folk havner i en gjeldssituasjon.

- Mange har levd livets glade dager og har stiftet gjeld gjentatte ganger. Vi er klar over at enkelte lever med gjelden livet ut. Likevel tror jeg at hvis det var mulig å ettergi gjeld i løpet av fem-ti år, ville mange utnyttet situasjonen, sier Silgjerd.

Ønsker amnesti
Flatebø og Rynning trekker fram mulig amnesti og helt nye gjeldsordninger som tiltak for å hindre at folk forblir gjeldsslaver livet ut.

- Vi må få en ny gjeldsordning, som gjør det lettere for folk å bli kvitt gjelden i løpet av fem år, og det må være mulig for private å gå konkurs på lik linje med aksjeselskap. Det må finnes et begrenset økonomisk ansvar også for enkeltpersoner. Dessuten må det være mulig å få en ny start i livet. Samfunnet er ikke tjent med at folk holdes nede på den måten, sier Paul Rynning.