TUNGT: Det som var et fantastisk sted å feriere, oppleves helt annerledes når man er tvunget til å være der. Fosterfaren håper de snart kan reise hjem. (Foto: Ingeborg Eliassen)

TYRKIA: Fosterforeldrene som har ligget i skjul med to barn i to måneder, håper det vil føre til at de alle kan reise hjem. Den biologiske familien håper de skal få medhold.

Syden-kulissen har forlengst mistet sin glans for fosterforeldrene fra Stavanger. Det de trodde skulle være en ukes avbrekk fra hverdagen og vårregnet hjemme, er blitt en to måneder lang påkjenning av et helt annet slag. Nå kjenner de hver krok av bassenget og har spist seg opp og ned restaurantmenyen mange ganger. Det hjelper ikke at omgivelsene er vakre.

- Dette er verdens største fengsel, sier fosterfaren, som Aftenbladet møtte i går.

I dag skal familiedomstolen i Manavgat, en by ikke langt fra Antalya på Tyrkias sørkyst, ta opp saken som er bakgrunnen for fosterfamiliens situasjon. Foreldrene til de to tyrkisk-norske guttene som barnevernet i Stavanger ga fosterforeldrene ansvar for i 2002, krever omsorgen tilbakeført til seg. Stavanger kommune har imidlertid bedt om at saken blir avvist fordi det foreligger rettskraftig dom fra det norske rettssystemet.

Storfamilien på plass
Barnas biologiske foreldre er på plass i distriktet. Da flyet fra Stavanger landet i Antalya i går, sto guttenes far på flyplassen og tok imot slekta; barnas tante, farmor og farfar. Tanten har i fire år villet overta den daglige omsorgen for guttene. Hun sier familien ikke ble seriøst vurdert som fosterfamilie ved omsorgsovertakelsen og hevder at guttene gradvis mister sin tyrkiske og muslimske identitet i sin etnisk norske fosterfamilie. I et halvt år har hun og ektemannen imidlertid hatt generell godkjenning som fosterhjem.

- Jeg vil være tilstede hvis barna trenger meg, sa tanten til Aftenbladet om sin reise. Også Arnhild Skretting, advokaten til barnas biologiske mor, er på plass sammen med sin fullmektig.

Fosterforeldrene har ingen å lene seg til fysisk og synes det er tungt.

- Vi sitter her alene. Barnevernets tyrkiske advokat skal være i distriktet, men er vanskelig å få tak i. Her er ingen offisielle norske representanter. Vi vet ikke egentlig hvordan vi skal få beskjed om hva som skjer, sier han.

Livet på vent
Tyrkiske myndigheter vet ifølge fosterfaren hvor de fire oppholder seg. De holder seg i skjul i frykt for en gjentakelse av det de opplevde som et kidnappingsforsøk fra de biologiske foreldrenes side i begynnelsen av mai.

Livet i Stavanger er satt på vent.

- Dagene går på et vis. Vi spiser frokost, har telefontid, skole, lunsj med bading, og så spiller vi kort og fotballkamper. Guttene leser mye. Vi må ha rutiner, ellers går det ikke, sier fosterfaren.

Bakgrunnen for at denne saken nå er til behandling i tyrkisk rett, er at guttene også er tyrkiske statsborgere. - Men det var ikke kjent for verken barnevernet eller for oss, sier fosterfaren. Han varslet barnevernet om at de ville ta guttene med på ferie til Tyrkia, uten at barnevernet protesterte.

Barnevernsjef Gunnar Toresen sier dette:
- Noen hos oss visste om Tyrkia-reisen. Etterpåklokskap er en eksakt vitenskap, og dette er en kostbar lærepenge. Men analysen får vi vente med.

Fosterfaren ser seg rundt i en hotellobby full av sorgløse turister. Han håper han snart kan sjekke ut.

- Nå får vi la tyrkisk rett si sitt. Men vi drar ikke hjem uten ungene, sier han.