September 2002: Fylkesnemnda vedtok at Stavanger kommune skulle overta omsorgen for to brødre med tyrkisk-norsk bakgrunn, og at de skulle plasseres i godkjent fosterhjem. De presiserte ikke i hvilket konkret fosterhjem, og overlot til barnevernet å vareta spesielle hensyn i saken.

September 2002: Guttene ble plassert hos en etnisk norsk fosterfamilie. Barnevernet avviste de biologiske foreldrenes ønske om at de to skulle plasseres hos sin tante og onkel.

Oktober 2002: Tingretten stadfestet fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse. Vedtok at foreldre og barn skulle ha samvær åtte timer i måneden.

November 2003: Gulating lagmannsrett stadfestet dommen i tingretten.

Desember 2003: Barne- og familietjenesten sa i brev til Senter for støttekontakt at tante og onkel kunne være støttekontakter eller besøkshjem for barn med tyrkisk, muslimsk bakgrunn.

April 2004: Fylkesmannen avgjorde at den yngste gutten ikke skulle ha morsmålsundervisning i tyrkisk fordi språket ikke fungerte som hans morsmål.

Oktober 2005: Tante og onkel gitt løfte om formell godkjenning som fosterhjem av Barne- og familietjenesten hvis de fikk flere soverom. Det skaffet de.

Mai 2006: Fosterforeldrene tok barna med på ferie til Tyrkia.

5. mai: Guttenes biologiske foreldre dukket uanmeldt opp i feriebyen og tok kontakt med dem. Strid om hendelses- forløpet, som fosterforeldre oppfattet som kidnappingsforsøk.

6. mai: Lokal familierett i Tyrkia utstedte utreiseforbud for guttene i påvente av rettsbehandling av omsorgsspørsmålet. Fosterforeldrene ble stanset på flyplassen i Antalya og nektet utreise med guttene. Gikk i skjul.

10. mai: Oppslag i en rekke av Tyrkias største aviser om barna som er «tatt av Norge».

6. juni: Nils Geir Vestvik, Stavanger kommunes advokat, arrangerte pressekonferanse i Ankara. 3. juli: Familieretten i Manavgat skal behandle saken.