Nå for tiden bestiger 500 personer Mount Everest hvert år, flesteparten hjulpet opp av nepalesiske sherpaer. Dessverre er det få av eventyrerne som forteller om sherpaene når de kommer hjem for å høste heder og ære.

Kynsismen på Everest er godt dokumentert i boka "High crimes. the fate of Everest in the age of greed." Everest tiltrekker seg på den ene siden folk som er villige til å gå over lik for å nå toppen, mens den på den andre siden befinner seg mennesker der som er kun ute etter å tjene penger.

Dels skyldes hensynsløsheten drømmen om å bestige verdens høyeste fjell, og all anerkjennelsen og "berømmelsen" i kjølvannet av dette. Dels det faktum at forholdene over 7300 meter er å anse som en krigssone. Dette er et område der man er overlatt helt til seg selv, og døden kan inntreffe plutselig og uten forvarsel. Tynnlufta bryter ned kroppen i raskt tempo, kulda er bitende og vindkastene kan komme plutselig. I tillegg har man andre farer som snøras, falle utfor fjellet og det faktum av at man er omgitt med av mennesker som er uerfarne, redde og mangler tenkeevne. For surstoffmangelen i ekstrem høyde påvirker hjernen og evnen til logisk tenking. Det går vanligvis greit når været er bra, alle klatrerne er friske og man ikke blir forhindret av at andre ekspedisjoner har forårsaker problemer.

Værvinduet med relativt rolig vær, rett før monsunen, varer bare bare noen uker i Mai, og da skal plutselig 100-vis av mennesker opp de samme løypene.

Det er fort gjort å bli stående i kø i flere timer ved en av flaskehalsene nær toppen, fordi noen på et annet lag mangler erfaringer og skaper trafikkork.

Likevel er Everests mørke og makabre sider også fengslende og skaper ekstra fascinasjon for et av de få naturmiljøer som mennesker ennå ikke fullstendig mestrer.

Bildet ovenfor er av K2 jo, fant vel ikke noe bedre!

Hei, er ikke det øverste bildet av K2?

Uansett, god tur!