– God dag. Det er fra Stavanger Aftenblad. Vi har lyst å lage en stemningsreportasje fra børsen. Vi vil formidle stemningen blant folk på gulvet nå under finanskrisen. Det som egentlig foregår innenfor veggene på Oslo Børs.
– Javel.. Det kan være du har et litt feil bilde av hvordan det er her.
– Ja, det har jeg sikkert.
– Hos oss er det ganske stille og fredelig. Vi har ikke noe «gulv» med svette meglere, slik du ser fra børsene i New York og Asia. Men dere er hjertelig velkommen til å besøke oss.
Omtrent slik gikk det til da Aftenbladet ringte Oslo Børs for å be om audiens i det aller helligste.
De dramatiske oppslagene i aviser, på tv og nett blir gjerne illustrert med eksteriørbilder av Oslo Børs. Den ærverdige bygningen fra 1828 var Norges første monumentalbygg, og har nærmest blitt et ikon på den økonomiske situasjonen her i landet. Men finanskrisen til tross - innenfor veggene i Tollbugata 2 er det business as usual.
– Kjedelig stille
– Mange blir nok litt skuffet når de kommer hit, konstaterer kommunikasjonsrådgiver Guro Steine ved Oslo Børs. Hun tar i mot oss med fast håndtrykk og et varmt smil. Utenfor er det helt annet enn helsvart. Solen stråler mot det fargesprakende løvet på plenen foran børsen. Om det ikke var for trafikken på E18 kunne vi sikkert høre fuglene kvitre. Og den smilende børsdama virker uforskammet avslappet. Her er det ingen tegn til panikk.
– Det er ikke det folk forventer å se. I gamle dager møttes meglerne her og ble enige om prisene, men i 1991 flyttet de ut, etter at det ble innført elektronisk handel. De fleste som besøker oss er kanskje litt skuffet over hvor rolig det er her. Det er nok mange som identifiserer børsbygningen med verdipapirmarkedet, men når folk hører at børsen stuper eller jubler er det egentlig ikke her det skjer, sier hun.
Privat vaktbikkje
De 125 ansatte ved Oslo Børs får verken eie eller handle med aksjer, så svingninger i markedet berører ikke den enkelte personlig.
– De som jobber her er mer opptatt av å drive markedsplassen. Vi har en stor it-avdeling og driver med markedsovervåkning, der jurister og økonomer følger med på at noterte selskap oppfyller sine plikter. Vi passer på at verdipapirhandelen foregår etter lover og regler. At det ikke forekommer innsidehandel, for eksempel.
Børshandelen øker i både oppgang- og nedgangstider, og finanskrisen gjør at Christer Berger og kollegene ved avdelingen for markedsovervåkning får ekstra mye å henge fingrene i.
– Antallet handler og kursbevegelser er en utfordring. Det er stor aktivitet, noe som fører til mange alarmer fra det elektroniske overvåkingssystemet. Det betyr ikke at det foregår noe ulovlig, men at det er mye informasjon vi må gå gjennom, sier han.
Til tross for kontrollfunksjonene er ikke Oslo Børs noe offentlig organ, slik mange kanskje tror. Børsen er privat, og eies av et holdingselskap der flere tunge norske finansinstitusjoner har eierinteresser. I tillegg til noen av de ansatte.
– Det er de eneste aksjene vi kan eie, forklarer Steine.
– Faglig interessant
Børsmegler Christian Søiland (27) fra Stavanger har jobbet ved derivatavdelingen siden i fjor sommer. Også han kan avkrefte myten om blodrøde dager på børsen. Men uroen i finansmarkedet er faglig interessant, mener han.
– Det er en spesiell tid. Slikt som dette skjer sjelden, og du får med deg mye. Det er veldig lærerikt, slår han fast. Og Søiland er ikke i tvil om at finanskrisen vil ta slutt.
– Selv om det ser stygt ut er det bare et spørsmål om tid.
I børsens store atrium, under det høye, fargerike glasstaket, ligger en bunke aviser. «Den svarte uken. Fritt fall. Oslo Børs har opplevd sin verste uke i moderne tid», forteller Aftenpostens forside. Et stykke unna står en jublende Onkel Skrue-figur som minne om bedre tider. Mens de ansatte sitter stillferdig foran dataskjermene med stupende kurver. Men blodbad og panikk? Ikke i det hele tatt.
Kommentarer