Flere lydbildeserier finner du her
Randulff fikk sitt første møte med krigen da han fotograferte tyske tropper marsjerende på Madlaveien, på vei mot Stavanger. Dagen etter fikk han beskjed om å slutte seg til de norske styrkene, da han ble hentet på jobb av advokat Leif Lea, som var løytnant i transportkompaniet og nestkommanderende i Dirdal. Krigen hadde så vidt begynt da 24-åringen ble beskutt av et tysk fly et sted mellom Oltedal og Høle.
– Det gikk nesten galt da en maskingeværbølge passerte bare en meter unna. Det var litt nifst det der, forteller han til Aftenbladet 68 år senere.
Åtte dager etter den tyske okkupasjonen sørget Randulff for å mørklegge Stavanger, da han sammen med to-tre andre norske soldater sprengte turbinene ved Oltedal kraftverk.
– Jeg var jo ingen ekspert, men bar dynamitten og gjorde klar lunten og det hele. Planleggingen var nokså enkel. Det gjaldt bare å plassere dynamitten slik at den gjorde mest mulig skade. Jeg husker godt vaktmesteren på kraftverket som gråt da vi kom med dynamitten. Han hadde jo gått der i mange år og pusset på disse maskinene sine. Så det var nok litt av et sjokk da alt skulle ødelegges, mener Randulff.
Arrestert av tyskerne
Etter aksjonen dro Randulff tilbake til hovedkvarteret på Gilja, der han ble værende en liten uke. Omsider ble den tyske overmakten for stor, og de norske styrkene måtte kapitulere.
– Vi ble samlet nede i Dirdal, før vi ble hentet av en lastebil og satt i fangeleirer. Der satt vi i to-tre uker før vi ble løslatt.
Men krigen var slett ikke over. Randulff fortsatte motstandskampen som etterretningsagent. Sommeren 1942 ble han arrestert av tyskerne fordi han hadde lest den illegale artikkelen «Ingen nordmann til salgs». Det resulterte i et halvt års fengsel og straffarbeid i Alta. Men tyskerne visste heldigvis ingenting om Randulffs spionasjevirksomhet.
– Da vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Det spørs om jeg hadde sittet her i dag, sier han.
Da Randulff kom tilbake til Stavanger fortsatte han med etterretningsarbeidet, før han ble advart om at tyskerne var på sporet. Det endte med at Randulff måtte flykte til Sverige i 1943.
Flyktet til England
Mens Randulff drev etterretningsvirksomhet hjemme i Norge, valgte Johannes Thorsen å dra til England.
Sammen med lillebroren Olav (19), Kjell Endresen (19) og Inge Steensland (17) krysset han Nordsjøen i den 27 fot store motorbåten «Sjøgutt», i juli 1941. Alle fire ønsket å bli flygere, men kaptein Martin Linge ville det annerledes.
– Dere skal komme til meg og lære sabotasje, var beskjeden vi fikk, minnes Thorsen.
Og sånn ble det. De fire ble med i det legendariske Linge-kompaniet, der de ble opplært i bruk av sprengstoff, fallskjermhopp, nærkamp, morse, og annet som hører krigen til.
Men karrieren i kompani Linge ble kortvarig.
– Det gikk mye politikk i dette. Jeg tror ikke politikerne ville ha noe med oss å gjøre. De skulle visst bare drive krig på papiret, og ikke gjøre noe farlig, mener Thorsen.
«Look to Norway»
Sammen med Inge Steensland valgte han derfor å begynne i marinen. Det var de to Stavanger-guttene som heiste flagget på den norske ubåtjageren «King Haakon VII», da fartøyet ble overrakt av president Franklin D. Roosevelt den 16. september 1942. Det var ved samme anledning at Roosevelt holdt sin berømte «Look to Norway»-tale.
Thorsen tjenestegjorde på det norske marinefartøyet resten av krigen. Den 30. juni 1945 kom han hjem til et fritt Stavanger om bord i «King Haakon VII». Krigen var over, men hadde kostet dyrt.
Thorsens yngre bror, Olav, fikk oppfylt drømmen og ble utdannet flyger etter en tid i Linge-kompaniet. Men han fikk ikke oppleve frigjøringen. Bare en måned før krigens slutt, den 5. april 1945, forsvant han under et oppdrag over Atlanterhavet.
– Min far og mor hadde to gutter. Bare den ene kom hjem. Jeg husker at min mor fortalte hvor forferdelig det var. Midt under jubelen, da alle var glade, hadde hun mistet sin yngste sønn, minnes Thorsen.
– Dere må ikke gjøre mye ut av min historie. Den er ikke viktig. Det som er viktig er at dette ikke får lov å skje igjen, sier han.
Kommentarer