En ny omfattende undersøkelse viser at nedgangen i antall døde av brystkreft i Norge og andre europeiske land ikke er påvirket av tilbudet om mammografi til store grupper kvinner. Studien er ledet av Philippe Autier ved franske International Prevention Research Institute i Lyon, og ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet British Medical Journal på fredag.
Sterk nedgang
Både i Norge og andre land har antall døde av brystkreft gått ned i mange år. Den nye studien viser at nedgangen skjer uavhengig av når screening med mammografi ble innført. Flere land i Europa inngår i studien. Norge og Sverige er sammenliknet fordi landene har ganske lik befolkning og helsetilbud. Men Sverige innførte screening allerede på 1980-tallet, Norge rundt 2000. Likevel har nedgangen i antall dødsfall utviklet seg svært likt i de to landene, skriver forskning.no.
Alle norske kvinner mellom 50 og 69 år får tilbud om mammografiundersøkelse. Slike masseundersøkelser av flere årskull kalles screening. Rogaland var tidlig ute i Norge. Her fikk kvinner et slikt tilbud allerede i 1993-94.
Bedre behandling
I følge studien skyldes nedgangen i dødeligheten blant brystkreftpasienter forbedret kreftbehandling.
Resultatene tyder på at alle ressursene som brukes på screening av norske kvinner, kunne vært brukt på andre tiltak, med bedre effekt.
– Dette er en kjent diskusjon for oss, sier forskningsdirektør Stein Tore Nilsen ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) til Aftenbladet. - Vi er klar over at nedgangen i dødeligheten skyldes bedre behandling, men samtidig er det viktig at kvinner som har brystkreft får diagnosen så tidlig som mulig. Dermed kan de slippe å gjennomføre en mer omfattende og belastende kreftbehandling. Ofte unngår de for eksempel cellegiftbehandling.
Sløsing?
– Gjennom screeningen gjøres det mange «mistenkelig funn» som krever ytterligere undersøkelser. Svært mange slike ressurskrevende undersøkelser viser seg å være unødvendige?
– Slike «falske positiver» som det heter, er helt umulig å unngå ved masseundersøkelser. Dette hadde forekommet selv om vi går over til andre typer undersøkelser, sier Nilsen.
– Den største reduksjonen i antall døde har skjedd blant kvinner i alderen 40-49 år, altså blant kvinner som ikke inngår i screeningen?
– Det er riktig, men antallet i denne gruppen er svært lavt. Brystkreft rammer hovedsakelig kvinner over 50 år. Det er et økonomisk spørsmål om screeningen også skal omfatte yngre kvinner. Jeg tror ikke det er aktuelt i Norge, sier Nilsen.
God prognose
Nilsen understreker at det i dag er svært gode prognoser for kvinner som får brystkreft. 88 prosent blir helt friske.
Philippe Autier er i følge forskning.no ikke negativ til screening som metode i forhold til kreft. Han nevner livmorhalskreft og mage/tarm som områder der screening egner seg godt. Han framhever ultralyd og MRI (magnetresonanstomografi) som alternative måter å oppdage brystkreft på.
Kommentarer