Flertall for å tilby tidlig ultralyd

Nasjonalt råd går inn for tidlig ultralyd.

Avgjørelsen ble tatt med dissens åtte mot 11. En svært uvanlig situasjon, sier helsedirektør Bjørn Inge Larsen.

I forkant av mandagens møte hadde rådets leder, helsedirektør Bjørn Inge Larsen, gått inn for ikke å gjøre ultralyd i tolvte uke til en del av det offentlige helsetilbudet, men under debatten reiste det seg steile fronter.

Motforslaget ble fremmet av Bente Mikkelsen, administrerende direktør for Helse Sør-Øst:

«Rutinemessig ultralyd bør tilbys i uke 11-13 og 17-19 for å sikre tidligst mulig ivaretakelse av formålet for ultralyd i svangerskapet og sikre faglig kvalitet i undersøkelsen. Før innføring bør økonomiske og prioriteringsmessige konsekvenser utredes nærmere gjennom egnet pilotering.»

Uvanlig situasjon

- Det er en svært uvanlig situasjon at Rådet deler seg. Det har bare skjedd et par ganger tidligere, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen som leder Nasjonalt råd.

Han innstilte på ikke å innføre tidlig ultralyd på grunn av at det ikke er beviste helseeffekter for mor og barn. Larsen mener splittelsen ikke betyr at saken er for dårlig utredet.

- Vi har diskutert saken under tre møter og alle gangene har vi hatt gode utredninger på forhånd. Medlemmene har ulike oppfatninger og det forteller st dette er en vanskelig sak, både faglig, helseøkonomisk og etisk.

- Rådets medlemmer trakk i debatten fram elementer som kvinners trygghet tidlig i  svangerskapet og likebehandlingsprinspipprr i hele landet. Det er vikige ting, sier Larsen.

Vanskelig politisk uansett

Han tror jobben nå kan bli vanskeligere for politikerne.

- For politikerne kan det være enklere og mer oversiktlig dersom Rådet hadde vært enstemmig. På den annen side er det ikke sikkert de hadde rettet seg etter det vi anbefalte.

- Politikerne vil kunne ha nytte av å se at argumentene som er blitt ført fram. Og dette er nå Nasjonalt råds anbefaling.

- Selv om du ikke var enig?

- Ja. Utad er vi enige.

Mor får bestemme selv

Jordmor Anne Kaasen var i salen og har selv sittet i ekspertgruppen som har utarbeidet den siste rapporten om helseeffekter av tidlig ultralyd. Der ble det slått fast at det ikke var bevist helseeffekter for mor eller barn ved tidlig ultralyd.

Hva betyr det at Nasjonalt råd nå går inn for tidlig ultralyd?

- Jeg tror at alle gravide er kompetent til å gjøre valg som angår dem i deres svangerskap så sånn sett er det en bra beslutning som er tatt, sier Kaasen.

Mange får likevel

I dag får alle gravide tilbud om ultralyd i uke 18. Men undersøkelser viser at over 50 prosent av alle gravide likevel tar tidlig ultralyd enten gjennom det offentlige ved å argumentere med angst og uro overfor fastlegen, eller ved at de kjøper private tjenester. Dette var en del av argumentasjonen for dem som ønsket innføring.

– I dag er det mange jenter som går på privatklinikker, og som vi ikke har noen god kvalitetsmessig oppfølging på. Arbeiderpartiet mener fortsatt at uavhengig av rådet bør vi innføre tidlig ultralyd, sa Thomas Breen, nestleder i Stortingets helsekomité til NRK tidligere på dagen.

Frp ønsker også innføring, mens KrF går imot. Venstre, Senterpartiet og SV har sagt at de vil avvente Nasjonalt råds konklusjon.